Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jens T h i i s
tid gav sig også uttrykk i en rekke store
kunstneriske oppgaver ved våre
monumentale byggverker fra Børsen i Bergen til
Rådhuset i Oslo, hvor han i juryene nok
har förstått å gjøre sin innflydelse gjeldende.
Man bebreidet ham utøvelse av et visst
kunstdiktatur. Men hvor det gjelder å lede
et museum, kan et altfor demokratisk
system lett virke likefrem ødeleggende når det
fratar sin mann initiativ og handlekraft.
Nu vet enhver at ingen er ekspert på alle
områder, de største eksperter kan ta feil,
og Thiis dannet ingen undtagelse. Han var
en fremragende kjenner av italiensk
re-nessanse, sikker bedømmer av moderne
kunst, særlig fransk. På gotikkens område
var ennu det eksakte studium forholdsvis
nytt, så der var også blandt eksperter store
muligheter for meningsforskjell. Ofte stod
det voldsom strid om hans innsats, og
kritikken var skarp. Hertil kom mange andre
prøvelser. Hvert slag skjebnen tilføiet ham
kalte på hans tålmodighet og resignasjon.
Han blev mildere, menneskeligere, stadig
standhaftigere — også mere koncentrert
om sig selv, hvad i dette tilfelle vil si om
sitt arbeide. Det er ganske utrolig hvad han
i denne tid med sykdom og personlig sorg
fikk samlet og fikk utført. Det ene verk
efter det annet så dagens lys. I 1927 kom
ånnen del av hans »Fransk ånd og kunst»,
to år efter første bind. Nu opdaget han det
barokke sinn som han et par semestre hadde
holdt universitetsforelesninger over. I 1930
kom 3. bind, Ludvig XIV’s store århundre,
og 4. bind 1939. I mellemtiden fikk han også
samlet sine forskjellige avhandlinger i
ver-kene Fra Nilen til Seinen fra 1936 og Kunst
gammel og ny fra 1937. Fra 1933 er det store
verk over ungdomsvennen Edvard Munch.
Det er atter geniets gåte han vil forklare.
Nu innledes dette studium med et bredt
anlagt undersøkelse av slekten. Efter hvert
blir foredraget mere improviserende,
muntlig, fylt av førstehåndsviden. Her er
samtidig verdifulle bidrag til hans egen bio-
grafi. Munch har spøkefullt sagt, at »Thiis
har skrevet en selvbiografi om mig». Nettop
dette selvoplevede gir imidlertid boken sin
verdi, samtidig som den er tenkt som et
bidrag til geniets mytologi. »Der gis kunst,»
sier Thiis et sted, »som man føler det
like-overfor at det er mere enn kunst, at det er
en følelse sprunget ut av et dypt sjeleliv,
og at ethvert verk har kostet kunstneren
noe. Denne kunst lærer oss å begripe at det
å øve kunst kan være en martyrdom i
livets tjeneste. Mest tror jeg, holder jeg av
den slags kunst.» Her ligger noe av
90-åre-nes kunstbekjennelse og noe av dette
fornemmer man når Thiis skildrer den unge
Munch.
Jens Thiis er gjentagne ganger blitt
fremstillet i kunsten. Nitti-årenes unge
kunsthistoriker, den slanke yngling med det
lyriske sinn, Obstfelders venn, har Gustav
Vigeland skildret. Det hører til hans
vakreste byster, og går inn i gruppen av
90-årenes menn, som Vigelands kunst så
mesterlig og samtidig tidspreget har fremstillet.
Munch har i sit bekjente litografi fra 1913
grepet den myndige, modige mann med det
våkne, speidende blikk. Det er
kunsthistorikeren, Leonar do-forskeren. Munchs
por-trett fra 1909 viser en ånnen side,
kunstdiktatoren om man vil. Det er aldri blitt
fullført. Det er ikke særlig sympatisk, og
Thiis likte det ikke selv. Her er iallfall
adskillig av saftenes blanding, dosen av jern
og galle i blodet. Connaisseuren har som sig
hør og bør en franskmann gitt uttrykk for.
Charles Despiots byste fra 1933 viser nettop
nyderen av kunsten, den Thiis hvis stil
ifølge Helge Röde er full av saft og kraft,
som kjøtt på spid og druer og ferskner.
Til slutt har vi Jean Heibergs billede.
Alvorlig, mettet av kunstinntrykk, fast og
resignert sitter den gamle Jens Thiis ved
sit arbeidsbord. Meget har han
gjennem-gått og meget gjennemlidt. Menneskelig
smålighet har han mødt. Men her er ingen
bitterhet. Her har vi den standhaftige, myn-
557
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
