Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Ulefos. En herregård fra Napoleonstidens Norge. Av Helge Neumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ulefos
oppfört mellem årene 1800 och 1807 av
statsråd Niels Aall, en mann som gjennem
kulturarv og egen dannelse var rikt rustet
til å ta imot impulser fra samtidens
ska-pende åndsströmninger, og omsette dem i
praktiske tiltak.
Ulefosgodsets jord- og skogeiendommer
som han overtok ved skiftet etter faren i
1800, var kjent allerede fra 1439, og hadde
ofte skiftet eiere ned gjennem seklene.
Konge, embedsmenn, forretningsmenn og
spekulanter hadde eiet det, men ingen
hadde bygget og slått sig til på stedet. Det
var först Niels Aall som reiste sin
sommerresidens på höiden over fossen, og således
knyttet Ulefos og Aall-navnet til hinannen
med bånd som varer den dag idag. —
Det er et kjent bilde fra I700tallets Norge
som möter oss ved Ulefossen: Det travle
arbeidslivet, med centrum i fossen som
ska-pende kraftkilde, og brukseierens residens
i nær kontakt med bedriften, en
stilbygning som röper vilje, pågangsmot, og
for-nemhet i smaken. Når dette var så, hadde
det sin grunn i spesielle forhold.
»Solkongens» minister, Colbert, hadde i
mitten av iöooårene lansért idéer om
finanser, handel og omsetning, som skulde
komme til å prege næringslivet i store
deler av samtidens Europa. Heller ikke
Norden forble uberört. Fra höieste sted
ut-gikk befalinger som siktet på å understötte
og hjelpe fram »nyttige manufacturer».
Med Christian V:s forordning om
kjöpstads-privilegier i 1662 vokste det etterhånden
fram en velstående handelsstand, som
befolket byene rundt hele norskekysten. Dels
var disse handelsmenn av norsk herkomst,
dels var de innflyttete utlendinger, som i
kraft av gode handelsforbinnelser og store
ökonomiske resurser hadde skapt sig
blomstrende forretninger i våre kystbyer. Det
norske næringsliv, som fikk godt av deres
penger og virketrang, kom gjennem
genera-sjoner til å preges av disse slekters
representanter. Selv gikk de med liv og sjel
Niels Aall.
opp i norske forhold, og kom til å spille
en avgjörende rolle da nasjonen selv skulde
ta hånd om egne interesser, og stå fram
for Europa som suverén ståt.
Disse Merkurii sönner interesserte sig
ikke bare for den rene handel, men la
efterhvert under sig store skog- og
landeien-dommer. De ble storgodseiere som hadde
en stadig rikt flytende inntektskilde i en
kombinasjon av trelasthandel og
skips-rederi. Trelasten var et av Norges viktigste
produkter for eksport, og da stormaktenes
egne flåter var bunnet ved krig og ufred
utgjennem 17 og i8ooårene, lykkes det den
dansk-norske handelsflåten i ly av
nöitrali-teten å tilkjempe sig en framskutt plass i
fraktfarten på havene. Skipsbyggeri og
jernverksdrift blomstret opp rundt om i
landet, og en får et levende inntrykk av de
»gode tider» omkring år 1800 gjennem
jern-verkseier Jacob Aall’s skildring av
forholdene:
De sidste Aar af det hensvundne og de förste
Aar af det nærværende Aarhundrede var i vaare
Næringsveiers Historie at betragte som Norges
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
