Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - »Nøstetangen Christal Fabrique». Norges eldste glassverk 1741—1777. Av Ada Buch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ada Buch
Detalj av velkomstpokalen til
Solum gård.
tilegnet sig raskt hans stil. Alterstaken
som vi har omtalt, viser således en rekke
engelske trekk, men er ifølge sin graverte
innskrift laget ved samarbeide mellem tre
tyske mestre.
Den engelske stil ble ikke overtatt fiks
og færdig på Nøstetangen. Som alltid når
en kunstner omplantes til ny jord skjedde
det hos Keith en omformning av hans
arbeide, i overensstemmende med nye
råmaterialer, den nye kundekrets og de nye
stilistiske impulser i det nye fedreland.
Visse elementer fra tvsk glasskunst kom
også til, og resultatet er at
Nøstetangen-glassene er lette å skjelne fra alle andre
glass.
James Keith stiftet familie i Norge, og
hans slekt fantes i månge år representert
som fagarbeidere ved norske glassverk.
I 1862 finnes på det svenske glassverket
Kosta en James Keith som vi må gå ut
fra er en efterkommer av mesteren fra
Nøstetangen.
Den graverte dekorasjonen på glassene
fra Nøstetangen krever en særlig omtale.
Det er især på pokalene at den får sin
rikeste utfoldelse. De bød på store flater,
som kunne rumme ganske store og
inn-viklete komposisjoner. De blev dessuten,
som tidigere nevnt, særlig brukt ved
ceremoniell skåldrikking, og månge av dem er
laget for å feire en spesiell begivenhet,
enten det nå var dåp, trolovelse eller bryllup
eller kanskje inn vielsen av et nytt hus.
Slike pokaler ble da bestilt med graverte
dekorasjoner som passet for anledningen,
billeder som henspillet på den, innskrifter
som besang den. Kjøperne av denslags
spesiallagete pokaler var for største delen
kjøpmenn, som netopp i denne tiden hadde
tjent sig formuer på tømmerhandel. De
dannet et aristokrati som bygget sin
verdig-het ikke på blått blod, men på jordisk
gods. De var en selvbevisst rase, rikdom
og posisjon var for dem et vunnet gode,
som de ikke noksom kunne pointere
overfor verden. En fremtredende plass på deres
pokaler inntar derför alltid eierens navn.
Motivene er mangfoldige. Ofte er det
allegoriske fremstillinger i tidens stil, en
verden befolket av klassiske skikkelser
som personifiserer dyder og laster, yrker,
livsaldre, ofte på en meget spissfindig måte.
Ikke sjelden er det kongemakten som
forherliges. Det er enevoldsmaktens og
konge-tilbedelsens tid, og hvor ikke noe særlig
motiv var forlangt, var slike royalistiske
dekorasjoner en anvendelig og nøitral pryd.
Men som regel var det mer realistiske
skildringer som ble plasert på pokalene.
Av og til er det rene genrescener: interiører,
gjerne med mennesker rundt drikkebordet,
og på dem finner vi ofte særlig norske typer
fremstillet; lett kjennelig er f. eks. bonden
i kofte og den kalottaktige »piklue».
Ofte er det bygninger som danner kjernen
i de graverte fremstillingene. Det er især
tilfellet på de såkalte velkomstpokalene,
som ikke har noe å gjøre med de drikkekar
av samme navn som bruktes ved laugenes
ceremonier men som, for å sitere en
samtidig poet, »bruges alene ti) gjestfrihedens
ære». I månge tilfelle må de være
bestilt for at kunne drikke den første skål
av den i et nybygget hus. Men like ofte
er de nok laget, kanskje til en særlig
storartet fest, som et håndgripelig uttrykk
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
