Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - »Nøstetangen Christal Fabrique». Norges eldste glassverk 1741—1777. Av Ada Buch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ada Buch
Gravyr på næ ring sv ei se r ie:
Oppgangssag.
valg. Til grunn for denne egenart ligger
det faktum at Nøstet angengravyren var så
nøie knyttet til et bestemt miljø, som
ikke hadde noen paralell i andre land.
I landskapene kommer også det spesiellt
norske tydelig frem. Ikke at de fremstiller
steile klipper og brusende fossefall og slikt
som i almindelighet regnes for å være
typisk for vårt land. Motivene er valgt
fra egnen rundt glassverket, et lett kupert
terreng med granskog, aker og eng, og
Drammenselven slyngende sig gjennem
det hele. Men det er gjengitt med en slik
innføling at enhver som har sett det må
føie en sterk gjenkjennelsesglede.
Nøstetangens beliggenhet gjorde at
verket stadig konkurrerte med grubene på
Kongsberg når det gjalt vedtilførsel, den
første livsnødvendighet for jern verket som
for glasshytten, v. Storm var fullt klar over
denne vanskeligheten og hadde hele tiden
regnet med at krystallproduksjonen en
gang måtte flyttes annetsted hen. I tiden
1770—1777 ble så verket på Nøstetangen
gradvis avviklet, og det ble foretatt
overflytning av arbeidere og produksjon til
Hurdals verk, som ble ombygget og
ut-videt til dette formålet. I tiden
umiddelbart efter overflytningen fortsatte
produk-sjonen på Hurdal i de samme banene som
den hadde fulgt på Nøstetangen, men de
nye forholdene medførte snart en
forandring i glassenes stil. Produktene fikk
et mer upersonlig, en kan næsten si
fabrikk-messig preg, for det første fordi Hurdal
var et meget større verk. Men et annet
moment som spillet inn var at den nære
kontakten med kundekretsen som hadde
vært mulig på Nøstetangen og som hadde
vært en så viktig forutsetning for
produktenes, ikke minst gravyrens særegne
karakter, den ble borte da verket ble flyttet til
den avstengte Mjøs-bygden, som virkelig
lå »i de længst bortliggende Skove».
Endelig kom det stilskifte i retning av mer
klassiske formidealer som foregikk i tiden,
til å sette sitt preg på Hurdalsglassene, og
bidra til å gjøre dem forskjellige fra
Nøstetangens.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
