Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G ii s t a v Vigeland
det var ennda under meget ugunstige
omsten digheter, nemlig på det kongelige slott.
Når han hvilte fra sitt arbeid med leren,
— enten i de lange sommerferier eller om
vinteraftenene, skar han tresnitt. Ialt har
han gjort ca. 400 tresnitt med motiver fra
naturen og dyrelivet, men mest fra kretsen
»mann og kvinne». Også de i utpreget grad
en billedhuggers verk, skarpe og klare i
streken og store i formen, og de danner en
meget viktig og höyst interessant side av
hans produksjon.
Slik holdt han på like til det siste. Hans
energi og livsvilje trodset sykdom og alder.
Han var en gigant.
Trekk fra hans liv.
Gustav Vigeland var födt i Mandal 11
april 1869. Han var av gammel norsk
bondeslekt både på mors- og farssiden.
Er det noen del av vårt land hvor
middelalderen med all dens mystikk og fantasi,
trollskap og sagn, har holdt seg levende
like frem til vår tid, så er det bygdene nord
for Mandal og Kristiansand. Ennu i
Vigelands barndom fantes de steder oppe i
heiene som man ikke turde gå forbi uten
å legge noen kvister etter seg, — kanske
hvor små gudebilleder var blitt smurt med
blod og fett, kanske hvor hovet hadde
stått, eller hvor drap hadde funnet sted.
Det rislet i kroppen av gru og spenning
når man skulle passere disse steder etter
mörkets frembrudd, og barnefantasien
sattes i sving. Der fortaltes også meget
om kjemper og sterke handlinger i slekten,
krafttak og ildebrann og meget annet som
nok kunne få et fölsomt barnesinn til å lytte.
I disse bygder hadde det gode gamle
håndverk holdt seg bedre enn kanske noe
annet sted, og navnlig stod
treskjærer-kunsten meget höyt. Både på manns- og
kvinnesiden lå det kunstneriske anlegg i
Vigelandslekten. Det var sterke karakterer
med en ukuelig utholdenhet og et mildt
og varmt hjertelag.
I dette miljö vokste han opp, og her
gikk han på skole. Morén var mild og
kjærlig. Han holdt meget av henne. Faren
var tyngre og streng. Han var pietist, og
hans mörke livssyn la seg knugende over
barndomshjemmet, noe som kom til å
spille en stor rolle i Vigelands liv og for
hans kunst. Det er ikke å undres på at
han, da han fra den lille småby kom inn
til hovedstaden med dens
menneskevrimmel, hadde en fölelse som om korken spratt
av flasken. Det innestengte sprengte på
og krevet utlösning.
Etter konfirmasjonen kom han i lære hos
billedskjærer Fladmoe i Oslo, og så fulgte
noen vanskelige år. Efterat faren var död,
måtte han reise hjem igjen for å hjelpe
morén med gårdsarbeidet på Vigeland.
Han fortsatte å skjære i tre, men fikk ikke
ro på seg, han måtte tilbake til Oslo.
Men Fladmoe döde og verkstedet måtte
lukke. Så en vakker dag tok han mot til
259
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
