Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Aars
seg og gikk til billedhugger Brynjulf
Bergslien, skaperen av Carl
Johan-monu-mentet i Oslo, for å vise ham sine tegninger.
Bergslien skjönte straks at han stod overfor
en usedvanlig begavelse. Han lot ham få
arbeide på sitt atelier og satte seg i
beve-gelse for å få dannet en komité til å ta seg
av den ökonomiske side av saken. Blant de
drivende krefter må först og fremst nevnes
professor Lorentz Dietrichson. Vigeland
kom senere inn på billedhugger
Skei-broks atelier, og den i januar 1891 kunne
han reise til Kjöbenhavn, hvor han ble
elev av professor C. G. V. Bissen.
I Kjöbenhavn modellerte han bl. a.
sin förste store gruppe »Forbannet», nu
i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Han fikk tre ganger stipendium av
Houens legat og oppholdt seg i Berlin,
Paris og Italia. I Berlin bodde han en tid
sammen med dikteren Sigbjörn Obstfelder
og maleren Edv. Munch. Dette möte med
de to merkelige personligheter som bröt
nve veier for norsk kunst, Obstfelder i
opposisjon til naturalismens diktning og
Munch til tendensmaleriet, har satt sitt
dype preg på Vigeland. Alle disse tre hadde
trods ulikhetene meget tilfelles, alle sökte
de å gi det sjelelige uttrykk. Det var
nyromantikkens time som var inne.
I Paris stod Vigeland likeoverfor Rodins
kunst, som både med hensyn til det
inn-holdsmessige og det rent tekniske kom til
å bety meget for ham i de unge år. Men
dypest har nok mötet med Michelangelo
og Donatello i Roma og Firenze grepet
ham. Han var mere i slekt med disse to,
så forskjellige de er, enn med noen ånnen.
De intrykk han mottok har leiret seg i
dypet av hans sjel for så — når tiden var
inne — å stige opp igjen som befruktende
ferment.
I Italia og Frankrike er Vigeland blitt
fengslet av den gotiske skulptur slik som
den kom til uttrykk ved katedralene. Og i
England studerte han Wellskatedralens
statuer, etter at han var blitt knyttet til
restaureringsarbeidene ved domkirken i
Trondheim. Med den enestående evne til
fordypelse og intensitet som var Vigeland
egen, fikk han tak i selve den gotiske ånd,
selve den middelalderens levende sjel som
lyser ut av disse fromme skulpturer.
Derfor er hans arbeider i Trondheim mer i pakt
med den virkelige gotikk og mere beåndet
enn all den ånnen kirkeskulptur som ble
laget i det 19de århundrede. Men han fölte
seg allikevel bundet, han kunne ikke helt
gi seg selv, og på en måte var han redd
for gotikken.
I disse årene omkring århundredskiftet
skapte han en serie grupper »Mann og
kvinne», dels i halv störrelse og dels i full
målestokk. De er alle preget av et voldsomt
fölelsesliv og en intens lidenskap, men de
er fremfor alt rene, sjelfulle og
almenn-menneskelige. De er ikke bundet til tid
eller sted, — ingen attributter, ingen
affek-tasjon, intet koketteri, overhodet ingen
ut-enomshensyn har her fått gjöre seg
gjelden-de. Det er bare to mennesker og dem alene,
— de vet seg ikke iakttatt, de stiller seg
ikke i positur for et profant publikum.
Det er det enkle elementære menneskes
evige dragen mot det annet i kjærlighet
og giede, i sorg og lidelse. Det er disse
grupper som danner utgangspunktet for alle
»fontenens» figurer i bronse og sten, de er
ledemotivet i alle hans komposisjoner i
i/Vigelandanleggetr. sangen om livet.
Det förste utkast til en fontene ble
tilbudt Oslo kommune i 1899, men forgjæves.
I 1901 slog Gunnar Heiberg til lyd for den
og da begynte det å komme liv i saken.
Fontenens historie frem til året 1918 er
skildret i »Ord och Bild» av direktör
Dedekam, og jeg tillåter meg å henvise til
hans artikkel.1
I 1919 begynte Oslo kommune
oppförel-sen av en stor bygning som skulle inneholde
1 Ord och Bild 1918, s. 401—421.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
