Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gustav
de nödvendige atelierrom,
stenhuggerverk-sted og bolig for kunstneren. I 1930 var
den ferdig og hadde da kostet Oslo
kommune adskillig over 2 millioner kroner.
Men kommunen hadde ikke gått til dette
enestående tiltak hvis den ikke hadde fått
valuta for pengene. Ateliersaken må
nemlig sees på bakgrunn av kunstnerens
tilbud om at han til vederlag ved sin död
skulle överdra til Oslo kommune alle
sine tegninger, tresnittplater og fotografier,
utkast i ler og gips, alle oppbevarte
originalmodeller av hans arbeider og alle verker i
sten, bronse eller tre som ikke måtte være
solgt, samt hele hans bibliotek etc.
Forut-setningen er at bygningen med alt hvad
deri finnes skal danne et Vigelandmuseum.
Like til sin död bodde Vigeland i denne
vordende museumsbygning. Her fikk han
endelig arbeidsforhold som var ham
ver-dig, og her har han da modellert alt hvad
han har utfört i de siste 20 år.
Fontenen.
Den opprindelige kjerne i fontenen var
en stor bronseskål som ble båret av seks
giganter. Men da Oslo kommune i 1906
knesatte Vigelands forslag, var den vokset
med et stort bassin med 20 bronsegrupper
oppstillet på kanten og 60 relieffer på
sidene. Her fikk vi for förste gang »sangen
om livet», disse vidunderlig skjönne og
fölsomme grupper av trær og mennesker,
fra de förste klasser av små barn til
skje-lettet som tillsist går tilbake i grenene,
og med hele registret av menneskelige
fölelser fra barneårene til den höye
alderdom. I relieffene var disse motiver utdvpet
og supplert med en mengde fantasifulle
innslag hvor dyr og fugler var trukket inn
i kretsen.
Tanken var at fontenen i denne form
skulle reises i »Studenterlunden» ved Carl
Johans gate. Men det gjæret og kokte i
kunstnerens sinn. Han hadde så uendelig
meget mere på hjertet. Og samtidig opp-
261
stod hos ham en trang til å arbeide med
sten. Stockholm hadde fått Milles’s
dyreskulpturer i granit ved Berzelii Park, og i
Kjöbenhavn hadde Kai Nielsen oppstillet
sine grupper på Blaagaards Plads, også i
granitt. Det er ikke umulig at dette kan
ha spillet inn, i et hvert fall utförte
Vigeland i årene för 1915 en rekke små grupper
i gul og röd sandsten, nærmest som
for-arbeider for å pröve materialet. Imidlertid
hadde han liggende en veldig
granitt-blokk som var blitt til overs etter sokkelen
for Abelmonumentet, og den ga han seg
i kast med. Han fant at vi i den lyse
granitt fra Iddefjorden ved Halden hadde et
fortrinlig tett og homogent materiale som
tilfredsstillet hans strengeste krav.
Men skulle han få koblet sin nye idé
sammen med bronsefontenen, måtte
plas-sen i Studenterlunden oppgis. Etter at
kunstneren hadde foreslått og atter
opp-gitt flere forskjellige plasser, festet han
seg ved Frognerterrenget, et stort og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
