Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gustav Vigeland
til bronsefontenen og labyrintplassen. Selv
skulle han ikke få oppleve å se virkningen
av det hele samlede anlegg.
Så utrolig det enn höres, så har han
foruten alt dette i sitt atelier fortsatt
for-tellingen om menneskelivet og det han
hadde på hjerte om menneskelige fölelser.
Månge nye store grupper står ferdige i
gips. Motivene går tillbake til de tidligste
granittskulpturer og til hans förste serie
»mann og kvinne».
Vigeland oppnådde å fullföre sitt
livsverk. Det som ennu gjenstår, stopning,
hugging og oppstilling, kan gjöres ferdig i
hans ånd, og det er neppe tvil om at Oslo
kommune også vil sörge for at det blir
gjort.
Hvorledes hele dette kjempeanlegg vil
komme til å fortone seg når alt er på plass
og parken tilvokset, er det ennu for tidlig
å uttale seg om. Både terrengbehandlingen
og den geometriske opplinjering av parken
som har sin rot i viljen til å plasere nye
verker i nord, syd, öst og vest, kan i höy
grad kritiseres. De arkitektoniske detaljer
er dessuten for en stor del uheldig
pro-porsjonerte. Som eksempler på dette
nev-ner jeg de to pavillioner ved inngangen
til parken, alle de sprikende postamenter
for lyslegemer ved terrassene og trappene,
de overdimensjonerte lykter over portene
og de banale lykter på broen. Men dette
er jo mindre vesentlig. Oslo kommune har
på alle punkter latt kunstneren få sin vilje
uansett alle innvendninger, også på felter
som ligger utenfor hans egentlige
begavelses område. Den har handiet ut fra det
syn at Gustav Vigeland var av de
dimensjo-ner at han måtte få den fulle og
uinnskren-kede adgang til å realisere sine intensjoner
uforstyrret. Den har vært besjelet av den
tanke at vi har kunstneren en stakket
stund iblant oss, la ham da få arbeidsfred,
og det har Oslo kommune sikret ham på en
måte som sikkert er enestående i
kunsthistorien.
Ring har kjedet seg i ring i stadig större
kretser, men ledemotivet, sangen om livet,
er gjennemfört med ufattelig kraft, — det
ene vers har föyet seg til det annet som i
middelalderens visionære »Draumkvee»,
sangen om döden.
Ånd og jorm.
Andre oppgaver.
Av de store ånder er det ingen som
Vigeland har så meget til felles med som Henrik
Wergeland og Beethoven. Alle disse tre
har den gudbenådede, altomspennende
in-spirasjon, det höye sus av »sfærenes
harmoni», den store kjærlighet til naturen
og til alt hvad skjönt og edelt er, men
fremfor alt den inderlige medfölelse med
alt menneskelig. Og hos alle tre sprengte
inspirasjonen og idéenes uendelige vrimmel
alle former. De bygget nok på gammel
grunn og suget næring fra sin egen samtid,
men de bröt seg hemningslöst nye baner.
Deres livskamp var kampen for å finne
263
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
