Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Aars
uttrykk for det innerste i dem selv, en
tung kamp med stoffet, i seire og i nederlag.
Skulle man med et ord karakterisere
Vigelands kunst måtte det være det
menneskelige. Det går som den röde tråd gjennem
hele hans produksjon, fra »Forbannet»,
»Tiggerne» og »Eremitten» til gruppen med
de to som værner slekten. Hans kall var å
gi menneskets liv, dets lengsel og kamp,
dets sorg og giede, i all dets nakenhet,
avkledt alt som binder til tid og sted,
oppriktig og inderlig i hele dets fylde, en
hymne til livet som slutter med seier.
Et religiöst, ærlig alvor strömmer gjennem
hans kunst, han nærmer seg de dypeste
fölelser i varsom andakt. »Seid umschlungen,
Millionen.»
Som hos Beethoven ble også hos
Vigeland denne trang til å favne alt det
menneskelige sterkere og sterkere med årene.
I alle de femti år av hans liv som skapende
kunstner kjempet han med de samme
tanker. Det var de samme problemer som
fylte ham, men i skiftende former.
Ser man på hans produksjon under
denne synsvinkel, faller den stort sett i tre
perioder. Den förste omfatter de 20 år fra
1892 til 1912, da han utförte de fleste ting
i bronse, den ånnen de neste 10 fra 1912
til 1922, da granitten tok hele hans
interesse, og endelig de siste 20 år, da han
igjen vendte tilbake til bronsen. Noen
bestemt overgang fra den ene periode til
den ånnen kan man neppe påvise, og de
forskjellige materialer er naturligvis i
fullt mon representert i alle tre, men denne
inndeling gir allikevel i enkleste form
ut-viklingslinjen i Vigelands Kunst.
Den förste periode er den sjelfulle, den
nervöst sitrende, da den inntrengende
detaljskildring og levende karakteristikk
stod som det viktigste, og da han fant de
mest sublime uttrykk for sine tanker i en
spirituell individualisering. Förut en de
grupper jeg för har nevnt og hele syklussen
»Mann og Kvinne» minner jeg om det
store relieff Helvede (1893 og 1897),
Mor og barn (i Det Thielske galleri), et
av hans ömmeste og vakreste verker, fast
og helt i formen og inderlig i föleisen, og
Englen over graven, på Vor Frelsers
gravlund i Oslo. I en krok av haven ved
atelieret på Hammersborg stod et av hans
merkeligste arbeider, en naken figur med
ryggen krummet og hodet boyet mellem
de hevede armer. Fingrene er knuget som
i trods. Det er Beethoven (1906). Han står
som om han skulle lede et usynlig orkester,
han tvinger sin vilje igjennem, han lider
og kjemper. Vigeland vet hvad denne kamp
koster. Det er ingen statue i vanlig forstand.
Det er den åndfulleste materialisas jon av
selve begrepet geni.
Hans hovedverk i denne perioden er
dog uten sammenligning de 20 grupper og
60 relieffer til fontenen som jeg för har
omtalt. Her folder det seg ut alt det han har
drömt og tenkt og fölt om menneskenes
vandring på jorden, fra naturen, gjennem
livet og tilbake til naturen igjen.
I denne periode er det også han skaper
det ene store monument etter det annet:
Wergeland i Kristiansand, Abel i Oslo,
dette merkelige symbol på geniets flukt
gjennem tidene, Camilla Collett, Henrik
Wergelands söster, en av kvinnesakens
tidligste og varmeste forkjempere i vårt
land, — hun föler kulden, engstende og
blyg trekker hun sjalet tettere om seg til
vern mot den bitende sno som slår imot
henne, Rikard Nordraak, Björnstjerne
Björnsons fetter, han som hentet melodien
til »Ja, vi elsker dette landet» ned fra
himlen. Han står enkel og liketil i hvilende
ro, men med et fast blikk i det
ungdommelige hode som viser den åndens fylde som
bodde i ham. Men symbolikken i dette
monument ligger i gitteret og de to smijerns
fabeldyr som står på hver side av
opp-gangen. Her har Vigeland gitt en syntese
av musikkens sjel i jernets gjenstridige
materiale. Disse dyr er som skapt i smijern,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
