Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Fredrik Paasche. Av Philip Houm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik
P a a s c h e
mild te. Man hadde vel ikke behøvd å gå
der —• akkurat da; det må være måte på
nøitralitet. Og på engstelighet. »Fordi
intet av alt som kan nevnes fortærer en
mands og et folks marg slik som feigheten.»
(Ernst Wiechert.)
I disse siste årene før krigen så Paasche
sin største oppgave i flyktninghjelpen.
Han var en av de ledende i dette arbeid;
hans gjerning ble til hjelp for mangfoldige
av de ulykkelige som i denne tiden søkte
seg til Norge.
Så kom g. april, 10. april. Det så svart ut:
det var tale om forhandlinger, man kunne
frykte en kapitulasjon. Men lykkeligvis
var frykten ugrunnet, kapitulasjonen
ute-ble; »og siden har vi vært tryggere trots alt
ondt som er hendt». Helst ville Paasche
blitt i Norge. Men etter en eventyrlig
reise nordover — i følge med familien og
med Sigrid Undset —- ble den eneste
ut-vei til slutt å søke over grensen, til Sverige.
Og selv om Paasche dengang kanskje ikke
hadde tanker om å slå seg ned her, kan det
knapt ha vart lenge før han ble klar over
at han i Sverige kunne tjene sitt land, bedre
enn noen andre steder. 17. mai talte han
for første gang —■ det var i en privat mindre
krets i Stockholm — om begivenhetene i
Norge. Han hadde opplevd katastrofen på
så nært hold som mulig, han hadde vært med
på åtskillig av krigens uhyggeligheter; men
ingen kunne ta feil av at Paasche tross alt
var gladere enn han hadde vært på månge
år. Endelig ble det reist motstånd mot det
onde, og hans folk var med. Og vi kan jo si
idag at riktignok fikk Fredrik Paasche
ikke være med på å bygge opp land og rike
på nytt, men han fikk allikevel se det nye
Norge fødes, det Norge som han hadde
leng-tet sånn etter, den »folke-enhet» som han
hadde drømt om; han fikk se det allerede
mens han var i Norge i april. Og den glede
han følte over det, klarte han her i Sverige
å forplante til tusener og atter tusener av
mennesker, svensker og nordmenn. Man
vet hva han har utrettet. Men hva han —
denne ene mannen — har betydd og
fremdeles kommer til å bety for svensk-norsk
vennskap, det kan bare framtiden vise.
Det ble i dagene etter hans død skrevet så
mj’e fint og sant om hans gjerning her i
disse årene. Fra min egen erfaring skal jeg
bare tilføye at overalt hvor jeg i dette
siste året har kommet omkring i Sverige,
i Norrlands byer såvel som i Skånes, har
folk spurt med engstelse i stemmen: hur
går det med professor Paasche? Og jeg vet
ikke hvor månge som har lagt til
bemerkninger som denne: han är den bäste
föreläsare jag hört; till och med ämnen som jag
trodde att jag kände ut och in blev som
nya när han talade om dem — med den
märkliga blandningen av patos och humor.
Det var ikke bare taleren og mennesket
Fredrik Paasche som alltid nådde langt
ut blant folk; også forfatteren,
vetenskapsmannen, gjorde det. Det er mye som åpner
veien for de mange, selv til de mest
vi-tenskapelige av Paasches bøker: ikke bare
den fantasifulle opplevelsen av stoffet,
men også den alltid kunstneriske
gjennom-arbeidete fremstilling (både i komposisjon
og i språk) og først og sist: det centrale, ja
aktuelle i de personlighetene han henter
fram og i de idéene han forkynner.
Paasches grunnleggende verker går inn i
den nasjonale renessanse som Norge
opp-lever på det åndsvitenskapelige område i
årene etter 1905, og særlig i den første
tiden etter verdenskrigen. Framfor alt en
norrønt nasjonal renessanse: i Harry Fetts
verker om norsk kunst i middelalderen
(skulptur, kirkekunst, maleri), i Knut
Liestøls bøker om norske folkeviser og
ættesagaer, i Fr. Macody Lunds
økonomiskhistoriske forfatterskap og i hans arbeid
om gjenreisningen av Trondheims
domkirke, i Halvdan Kohts og Edv. Bulls
historiske forskning — overalt er det norsk
og norrøn middelalder man møter, overalt
merker man sterkt økende interesse for
505
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
