- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtiotredje årgången. 1944 /
55

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Jacob Aall. En norsk kulturpersonlighet. Til hundreårsminnet for hans död 1844. Av Sverre Steen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jacob Aall

mennesker, var alltid rede til å höre
motpartens argumenter og finne noe godt i
dem. Derför fikk han — riktignok med
urette — ord på sig for å være svak og
ubestemt.

Hendingene sommeren og hösten 1814,
krigen med Sverige og den endelige union,
virket nedstemmende på ham enda det
gikk som han hadde förutsett og önsket.
Han sa også nei til Wedels tilbud om en
statsrådsstilling. Det kom av at han vek
tilbake for kampen, for den kritikk —
også offentlige kritikk — som sikkert vilde
komme til å ramme ham; og han önsket
ikke å sette sig i den statsrådsstol som
hans bror Niels nettop hadde forlatt. Men
da miljöet omkring ham hurtig falt til ro
i de nye forhold, falt det Aall lett å
forsone sig med unionen og tre inn igjen i
det politiske liv. Fra 1815 til 30 mötte
han på alle storting undtagen ett. Og selv
om han aldri blev noen debatant, gjorde
han en stor gjerning i tinget, særlig når det
gjaldt ökonomiske spörsmål. Hans rolige
ord blev alltid tillagt stor vekt.

Det kan sies med rette at Jacob Aall var
konservativ, men et slikt forholdsord sier
så lite. I en vanskelig nyskapningstid i vår
historie var han en edel personlighet som
formidlet overgangen fra gammelt til nytt.
Enda han var en av grunnlovsfedrene,
lösgjorde han sig aldri fra den
förrevolusjo-nære idéverden. Da Norge ikke hadde hatt
noen adel eller adelsprivilegier å snakke
om, blev revolusjonens likhetsprinsipp aldri
noe kors for ham. »Likheten» ute i Europa
kom jo bare til å bestå i ophevelse av
adelens særretter; og den likhet
revolu-sjonen gjennemförte i Frankrike, hadde vi
på forhånd i Norge. Forskjellen mellem
det byråkratiske regime i Norge i Aalls
levetid efter 1814 og eneveldets byråkrati
var heller ikke så farlig stor. Nei, de
konsti-tusjonelle forandringer var ikke så
revolu-sjonerende som noen mente.

Som kulturpersonlighet tok Jacob Aall
med sig de beste elementer fra den gamle
tid over i en ny. Han var med blandt dem
som hindret at året 1814 blev en revolusjon,
socialt og kulturelt. Det 18. århundres
an-svarsbevisste humanitet hos den ledende
samfundsklasse tok han med over til vår
unge selvstendige ståt. Han fortsatte å
lede sin store bedrift gjennem öken de
vanskeligheter, ikke for selv å höste störst
mulig utbytte, men for å tjene det
hushold han var far for, sin familie, sine
arbeidsfolk, sitt distrikt. Og han vilde tjene
nasjonen gjennem den innsats han gjorde i
sitt borgerlige yrke og ved sin litterære
virksomhet. Derför blev han en av dem som
la den åndelige grunnvoll under vår
selv-stendighet ved å bygge op hos folket den
tillit til egne krefter idag som
betrakt-ningen av nutidens muligheter og fortidens
storhet kan gi. Jacob Aall var ingen original
begavelse, men en erfaren mann på flere
felter og en klok dömmer. Det kom frem i
de månge artiklene han skrev först og
fremst i sitt eget tidsskrift »Nutid og
Fortid» fra förste halvdel av 30-årene og aller
sterkest i hans »Erindringer som bidrag til
Norges historie 1800—1815», et ypperlig
historieverk og en overmåte verdifull kilde
også til forståelsen av Aalls egen
personlighet.

Og så gav han sitt folk den förste moderne
oversetteisen av Snorres Heimskringla,
dette merkelige verk hvor nordmenn så
ofte har hentet våpen i sin nasjonale kamp.
Nu fikk Jacob Aall se opfylt. Absalon
Pedersönns spådom fra 1500-årene: Norge
var da likt en gammel witve som gikk på
krykker og snart kunde falle om kuld; men
enn kunde hun få en regentere over sig
— og opleve den storhet som mester
Absalon selv kjente fra sagaene. Jacob
Aall fikk opleve begynnelsen til denne nye
storhetstid. Ja, han var selv med å
grunn-legge den.

55

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:09:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1944/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free