Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Tredje häftet
- Træna. Et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid — langt uti havet. Av Gutorm Gjessing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G ut o r m Gjessing
sette opp båter i — derav navnet. Og idag
blir den brukt som høyskjå, -—• foruten at
den er et yndet og flittig brukt chambre
séparée for Sandas unge og ureglementerte
elskhug. — Det er konstatert dyrebein og
skjell i trekull-lag, og det skal også være
funnet en beinnål med rundt hode, som
desverre er kommet bort. Den har trolig
vært fra dolktid -— mellom 1800 og 1500
f. Kr.
Endelig er det funnet noen beinsaker,
visstnok fra eldre jernalder i Trollnaustan,
en liten hule på sørvestsiden av øya. Det
vil sikkert vise seg at en mengde, kanhende
storparten av de mange huler på Helgeland,
har gitt mer eller mindre permanent tilhold
for fangstfolk. Skjell og bein er rapport ert
fra flere. Jeg var en tur over på Lovund
en dag. I den veldige, grovsteinete ur rett
nedafor det navngjetne fugleberg
(lundefugl), det største i sitt slags i Nord-Norge,
har folk holdt til i flere av de små innsmett
innimellom de svære steinblokkene. Det er
gjort funn av flint og beinsaker. Her er det
åpenbart nok, at det er folk fra fastlandet
eller fra den indre øygard, som har vært
ute på lundefangst til visse tider av året..
*
På bergene nedafor Kirkhellaren ligger
det hustuft i hustuft så å si helt fra sjøen
og oppover til omlag 30 meters høyde over
havet. Det er nesten uråd å avgrense tuf tene
til bestemte sammenhørende anlegg. Det er
to helt ulike typer av tufter, dels små runde,
dels større rektangulære. De runde tufter
ligger gjerne øverst, fra omlag 25 meter og
oppover, og de er etter all sannsynlighet
eldre enn de rektangulære. Jeg bygger ikke
dette bare på skilnaden i hustype eller den
måte husene ligger på i lendet, — men først
og fremst på en tuft, som ble utgrävd i 1938
ved Langhågan, ikke langt fra tuftene i
Hellarvikjæ, området nedafor Kirkhellaren.
Huset har vært en oval torvgamme med
største tverrmål omkring 5 meter, bygd opp
omkring et system av seks reiste stolper.
Tufta ligger på et nes uti myra. Det var
myrlendt og vått den gang og, for gjennom
myra og ned til den gamle fjære •— en 50—
60 meter vekk, var det lagt en brei vei,
bru-lagt med etter måten store steiner. Veien
slutter tillsynelatende helt umotivert ved
et lite, smalt søkk, som svinger inn forbi
noen bergnabber. På den side av disse
berg-nabbene som vender opp mot huset, går
det en liten bergskorte oppover. Det har
vært båtstøa. For å kunne dra båten lettere
opp er bunnen blitt jamnet med flate
steiner. Står en på stedet, blir situasjonen
forunderlig klar. Det blir en intimitet over
skildringen, et genrebiide, som en vanskelig
kan gjengi med ord. Her kommer en først
veidefolket nær, en formelig ser den
skinn-kledde veidemann komme padlende rundt
den vesle odden i skinnbåten sin. — Tufta
kan med stor sikkerhet tidfestes til eldre
steinalder, til en tid som ligger en 5—6 000
år tilbake. Det skulle da være det eldste
kjente hus i Skandinavia, og vel og
utvil-somt det eldste veianlegg vi kjenner. De
andre runde tufter er trolig fra samme tid.
Denne hustype er svært viktig, fordi den
trolig gir forklaring på opphavet til den
samiske jordgamme, som jeg har prøvd
å vise det detalj ert i en liten artikkel i Norsk
Geografisk Tidsskrift 1942.
De andre tufter, som skriver seg fra
yngre steinalder, bronsealderen og den
eldste jernalder, er etter hus som har vært
bygd på en helt ånnen måte. Det har vært
rektangulære hus, bygd av stein i
steinalderen og bronsealderen, men i keltertida
(den eldste jernalder) gikk en over til igjen
å bruke torv, noe som sikkert henger i hop
med klimaskiftet fra et tørt og varmt klima
til et vått og kaldt. Husene har hatt låve
vegger med åstak og to stolperekker inni
som bar taket. Døra var gjerne på den ene
langvegg like ved et av hj ørnene. Golvet
har delvis vært fint brulagt enten med flate
heller eller med tettpakkete, små runde
132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 14:09:51 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1944/0156.html
