Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - En far — og en sønn. Av Johan Falkberget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Falkberget
det gjelder nok bare bondehøvdinger, —
kronede hoder godt nok i kraft av gammel
og fri odel fra Alders tid.
Da Peder Bjørnson kom til Kvikne
(Bjørn-stjernes fødested) fikk han høve til å vise
sitt bondemot. Folket der — for en stor del
tidligere bergmenn — hadde lenge hundset
prestene sine. Bjørnsons forgjenger kjørte
livredd med ladde pistoler i sleden. Peder
Bjørnson tok kampen opp. Bjørnstjerne
skildrer det livfuldt i sine barndoms minner.
Der kongens lov ikke syntes å strekke til
brukte presten Bjørnson den
gammelnorske neveretten. I praksis er den alltid
meget anskuelig. En gang stevnet han
bønderne til møte og forelå dem den nye
skoleordningen. Tvangslese Luther og
Pontoppidan ville ikke gruvegesellerne. De gjorde
voldsom motstånd og lovte presten juling.
»Men da han med protokollen under armen
gikk ut, veg de — ingen rørte ham -—»,
forteller Bjørnstjerne. Farens myndige billede
kommer tilsyne i »Bergljot», der B. B.
taler om »Einars skridt i svalen som roper
inn, at nå må alle reise seg, for nå kommer
høvdingen».
I Ronald Fangens helt fortrinlige bok:
»Streiftog i diktning og tenkning», er
inn-tatt noen brever fra Peder Bjørnson til
Romsdalslensmannen H. Dahl i høve en
slem rettsak han kom oppi som selvbestaltet
advokat for en del av sine mindre
brev-synte soknebarn.
Fangen skriver i sin innledning til
brevene:
»Han var altså for sitt sogn det samme
som hans sønn senere blev for Norge, den
selvfølgelige alle stess nærværende, åpne
brevkort og høi tale, moralsk og indignert,
niddkjær ved hjelp av et hvert middel.
Avskyen for brennevinet er felles for far og
sønn. Selv ortografien gir beskjed om
nært slektskap: så vidt en legmann kan
forstå var presten yderst radikal i sin
stave-måte, av og til overraskende nær oppimot
vår egen ortografi, — også her en tydelig
far til den egenrådige sprogforvansker og
store sprogfornyer som het Bjørnstjerne
Bjørnson.»
Til det er bare å bemerke at Ronald
Fangen er aldeles ingen legmann på
området. Hans syn er utvilsomt helt riktig. I
fall vi sammenlikner Peder Bjørnsons brev
til den »gode lensmand» og Bjørnstjernes
ungdomsbrever (samlet under titelen
»Gro-Tid» ved professor Halvdan Koht) slår det
en at billedbruken har den samme struktur,
rytmen og ordenes innholdsfylde er
på-taklig ens. Peder skriver: »Det svundne år
har Gud forundt meg å gjennemleve, når
jeg ser tilbake på alle dets mørke og tunge
dager, fylles hjertet ennå med bitterhet og
vemot, men når jeg derhos tillike erindrer
den trøst og hygge, som Gud lot meg finne
i de bedre mennesker som møtte meg i
årets tunge vandring, da må jeg erkjenne
at mangen stund som ellers ville ha vært
sørgelig og mørk derved er lindret, og at
hjertet også ofte har vært fyllt med gleder
–-» Her hører vi slektens lange og
optimistiske stridssalme. Faren sto —- som
sønnen mange ganger — nede i mørket og
rakte hendene fortrøstningsfull opp mot
lyset og tok imot himlens trøst og giede.
I et annet brev hører vi formelig Peder
Bjørnson rope fra svalgangen til sine
vep-nere: »Hvad i Guds navn betyder alle de
både som nu drager til Visdalen?» I
Bjørnstjernes »Bergljot» leser vi: »Hvor sanden
fyker nedover vein, og støi der stiger! Se
ut min skosvenn!»
Bak ropene skimter vi høvdinger.
Den langtrukne og grå kancellistil med
et dusin kommategn drysset ned i hver
tirade ynder ikke presten Bjørnson. Intet
skjoldgny står ut fra den. Bjørnstjerne
fikk mindre oppmuntrende karakterer for
sine skolestiler fordi han kjørte inn store
og sterke bondeord. I visse overforfinede
kresser skurrer de enda i ørene. Presten
Peder Bjørnson har rimeligvis også
forsyndet seg i den lei i sine artiumsstiler, —
470
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
