Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Trods allt. To dikt i krigstid. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
I.
Hvorfor ler du hemmelig mot himlen,
skjønt en verden vånder seg og lider —
hvorfor hvisker du de ømme ord
til en usæl, vredesvanger jord?
Tror du vel den gyldne solfallstrimlen
over Frogneråsens sneblå sider
eier noen bot for slektens smerte,
sletter noe hatets spor?
Nei — det lyser ingen sannhetskjerte
som kan sjelene av mørket rykke
i den store, skjønne aftenbrand
over det violblå skumringsland.
Men dens gnister fenger i mitt hjerte,
og det skjelver til i heftig lykke,
vill og nytteløs og underdeilig
som den røde himmelrand!
1918
II.
Du skjønne dag som tvinger meg til glede
enda jeg ikke vil!
Slik er mitt sind: jeg vilde bli i skyggene dernede
hvor hat og hevnlyst bor, og isblå vrede
i nattens kløfter holder til.
Men når ditt morgenlys — —
ja, ditt profetisk høie morgenlys
står tindrende på toppene i vest
og smiler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
