- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtiofjärde årgången. 1945 /
453

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Introduksjon til engelsk hjemstedsdiktning. Av Fredrik Wulfsberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Introduksjon til engelsk hjemsteds diktning

Av Fredrik Wulfsberg

ED HJ EMSTEDSFÖLELSEN står
en overfor et av de eldste kulturbegrep.
»Quis-quis ubique habitat -—• nusquam habitat.»
Bak en slik fölelse ligger trangen til å feste
rot et sted for å utnytte visse muligheter,
bygge opp og hegne om det som er vunnet. En
arkeolog som Robert Munro kan med sine
bosetningsstudier beskrive denne rotfestingen
på et primitivt stadium. En
bygningshistoriker som Stewart Dick kan være behjelpelig
med å lese det hjemlige ut av et lands gamle
arkitektur. Og den eldste livsvisdom slik den
tolkes i lovverk og utkrystalliseres i ordtak
og folkediktning, vil i ord og sang kunne gi
uttrykk for hjemmet som det enkelte
menneskes kongerike hvis selvbestemmelsesrett
er ukrenkelig.

Alle kultursamfunn har gjort sitt for å
prege sannheten om hjemmet i almengyldige
sentenser og fyndord. Allikevel finner en
neppe noen steder en slik overflod av
preg-nante uttrykk som i England. »Seek horne for
rest, for horne is best.» »Far from horne is
near to harm.» Og så den gamle regien med
de elementære krav i hellig treenighet:

A little house well fill’d,
a little land well till’d,
a little wife well will’d,
are great riches.

Formuleringene kan være sentimentale og de
kan være jordnære. Mengden av dem er nok
til å vise at her står en overfor noe av det
sentrale ved alt engelsk liv. Disraeli har
ut-trykt det slik: »England is a domestic country;
her home is revered and her hearth sacred.»
Men man har lenge nöyd seg med å slå det
fast — hjemmet har hatt det selvsagtes
my-stikk. Postuleringen kan virke tilsiktet —
nærmere grunngivning interesserer ikke.
Trangen til analyse og definisjon setter ikke
inn för det overleverte rokkes og tider
kommer som truer med å storme hjemborgen.
Konturene vil alitid tre skarpere fram når
tiden er utrygg og forholdene vilkårlige. Men

Motto: My House is my Castle.

selv i perioder med aldri så reflektert
litteratur har man vært på det rene med
skueplas-sen for hjemmets liv og en bestemt tendens
i dets holdning.

*



Et hjem vil ta preg etter bevegelsene i
samfunnet. Og disse bevegelsene, som
påvirker en til å gå inn for hjemmet eller dra
vekk fra det, vil alltid være underlagt
vekselforholdet mellom et sentrum og en periferi,
produksjon og konsumpsjon, arbeid og hvile,
storby og provins. Nå er det en vanlig
misforståelse å tro at middelaldersamfunnet
savnet bevegelse. Tvertimot, reisehyppigheten
regnes for å ha vært forholdsvis större den
gangen Chaucer levde enn på Hardys tid, da
landsbyens folk ofte ikke hadde större
ak-sjonsradius enn 20 miles. Först og fremst var
det storfolket som for. Men vi finner også
andre befolkningsgrupper på farten. »The
world was full of fish out of water in the
I4th century.» Håndverket hadde sine
»professional wanderers», sine lauskarer, kirken
hadde sine pilegrimmer, godseierne sine
opp-synsmenn som måtte visitere vide områder.
De hyppige krigertogene, de store markedene,
de ambulerende grevskapsting,
stapelkjöp-mennenes ulltransport, alt krevde reiser og
langvarige fravær fra hjemmene.

Slagmarken og turneringsplassen er derfor
hyppigere å möte i minnesangernes kvede enn
beskrivelsen av »the joys in hall and bower»,
og litteraturen stadfester bare historiens dom
om at utferdstrangen var stor. Middelalderens
brevsamlinger viser en utpreget
forkjærlighet for å skildre reisen. Calais var i like
höy grad et hjem for Thomas Betson og
Cely-kjöpmennene som London. »Over-great
homeliness engendereth despising» heter det
hos Chaucer.

Men middelalderens reiseliv var preget av
retningslöshet. London hadde ennå ikke
ut-viklet sine egenskaper som magnet. Skal en

453

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:10:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1945/0505.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free