Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Introduksjon til engelsk hjemstedsdiktning. Av Fredrik Wulfsberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
In troduks jon til engelsk hj emstedsdiktning
vil da merke seg at tross i all disiplinert
underkastelse vet bitterheten å finne sin vei
gjennom brevklisjeene. Lady Jane Grey gir
först et pliktmessig uttrykk for sin
takknem-lighet over at Herren har sendt henne strenge
forèldre, men etter en lang oppramsing av
deres pinefulle metoder må hun innrömme
»that I thinke myself in hell». Elizabeth Paston
vantrives borte, men samtidig vet hun at hun
er uönsket hjemme, der blir hun brutalt
behandlet — brevene gjör det klart at hun
må ha sett på hjemmet som et fengsel.
Bitterhet og lengsel — det var ofte
middelalderbarnets dilemma. Et slikt rotlöst liv trengte
å finne en tröst. Stundom var den hyllet inn
i folkevisens romantiske »elopements»,
stundom var den klostrets plikt og harmoni.
Middelalderen var allikevel ikke ukjent med
et etisk stadium, »the household of
conti-nuance». Og det tidens bedre stillete lag nådde
å skape i retning av et hjem er utelukkende
knyttet til kvinnens person. Det barnet hadde
fått lemlestet, måtte kvinnen gjenreise.
Prio-rinnen hos Chaucer, Madame Eglentyne, kan
ha prövd å etablere et hjem innenfor
klostrets ramme og enda funnet anledning til å
veksle på med en pilgrimsferd. På den ånnen
side gir Paston-brevene et skremmende billede
av hvor nödvendig husmorens nærvær var for
det vanlige middelalderhjems maskineri.
Prisen som måtte betales var det kvinnelige
stavnsbånd. I Margaret Pastons skikkelse
gjenfinner en Ma Jæger lyslevende. Men
tiden hadde ingen Jonas Lie. Dens maskuline
litteratur gikk inn for stavnsbåndet.
Langland kommer med anvisning på hvordan en
bortlöpen hustru best skal pågripes og föres
hjem igjen. På den ånnen side finner
litteraturen det for godt å se ned på kvinnen fordi
hun må nöye seg med hjemmets tränge rom.
Både Langland og Chaucer har en rem av
tidens hud når de, med den hellige skrift som
kilde, regner kvinnen med blandt de tre ting
som kan drive en mann hjemmefra. De fleste
av pilegrimmene ånder lettet ut på sin vei til
Canterbury, også fordi de er fri for »the
despotism of the fireside». Kvinnen skulle stilltiende
underkaste seg hjemmets skjebne. Enda
jarlen av Surrey nevner »the faithful wife,
without debate» som et av midiene til å nå
lykken.
Det ville imidlertid være misvisende helt å
frakjenne mannen evnen til attersyn og
lengsel i dette tidsrommet. En vet om både
herre-menn og geistlige som stod på skilleveien her.
Giraldus Cambrensis (f. 1146) er en slik
moderne type, spaltet mellom kosmopolitisk
selv-hevdelse og lokale sympatier. Han elsket å
gjeste lærdomssentraene i Paris og Rom og
var med på å mobilisere korsfarere til det
hellige länd. Men samtidig viser han forståelse
av hvilke problemer krigerens lange fravær
kunne skape for hjemmene, idet han refererer
stadige konfliktsituasjoner mellom mann og
kone i den forbindelse, og hvor tyngden av
hans fölelser ligger kan ikke være tvilsomt.
Han tilstår at et av hans formål er »to give
celebrity to a cottage» og sikter dermed til
fedrelandet. Giraldus var den förste walisiske
patriot. Men som tilfelle er med folk av små
nas joner, bar hans nasjonalfölelse et tydelig
hjemstedspreg. Dessuten gir han uttrykk for
en mer personlig tilknytning. I
reiseskildringen fra Wales avbryter han de
möysom-melige opptegnelsene med en avstikker til sitt
födested. Digresjonen er helt bevisst, og
beskrivelsen av Manorbier Castle er full av
gjenopplevelse og hengivenhet. Han avslutter
med en topografisk innringning av
fedrene-borgen og gir den en panegyrisk hyllest, men
griper seg i det og föyer til beskjedent: »The
author may be pardoned for having thus
extolled his native soil, his genial territory,
with a profusion of praise and admiration.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
