Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - En svenske i norsk portrettkunst. Peter Lyders Dyckmann. Av Roar Hauglid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Roar H au glid
Stiftamtmann Vilhelm de
Tonsberg.
Bergius og G. E. Tunmarck, likesom flere
andre fremmede kunstnere her blir
påvirket av den realistiske linjen vi uten tvil
kan påvise i norsk portrettkunst, beholder
Dyckmann gjennem hele sin produksjon
svenskhetspreget. Selv om han efter sitt
lange virke i Norge hører til norsk
kunsthistorie, er han frem for alt svensken i vår
portrettkunst under 1700-tallet.
Dyckmann er antagelig født kort efter
1700. Når han kom til Norge, vet vi ikke.
Men det første portrettet vi har fra hans
hånd, er antagelig det monumentale
hel-figurbilledet av stiftamtmann Vilhelm de
Tonsberg. Det må være malt kort før de
Tonsberg døde i 1731. En har tidligere ikke
visst hvem dette svære billedet var malt
av, men efter det vi nå kjenner til
Dyckmann, er det tydelig at det er han som er
mesteren. Det er storbarokken som enda
preger dette første av Dyckmanns billeder.
Over Benoit Coffres maleri av Frederik IV
kan vi følge linjen like tilbake til Rigauds
berømte billede av solkongen selv. Men den
franske ésprit mangler i vårt billede. Finner
vi ikke mere av den blandingen som
hovmålaren Georg Engelhardt Schrøder har
gitt i sitt portrett av Fredrik I, »storätare
och flickjägare och några stänk av gammal
karolin»?
Hvor billedet av de Tonsberg er malt, vet
vi ikke, men det ser ut til at det
uteluk-kende er i Østfold Dyckmann har hatt sitt
virke. Fra Ellingård i Onsøy stammer
således hans billede av stiftamtmannens
datter Edel Kirstine, og ellers har han signert
en rekke billeder i denne landsdelen.
Likesom Vestfolds skipsredere og kjøpmenn
hadde sin skildrer i Jacob Lindgaard,
hadde Østfold sin i Dyckmann. Det at han
nettop virket her er kanskje en av grunnene
til at han kunde beholde svenskhetspreget
i sin kunst. Østfold med sine månge gamle
sedegårder har så meget av
svenskpåvirkningen i sin kultur. I hele det
Østfoldaristokratiet som passerer revy i
Dyckmanns portretter, er det ikke vanskelig å
kjenne igjen de svenske typene. Der har vi
brukspatronen, der grosshandlaren, prosten
og majorskan.
I 1742 bodde Dyckmann i Fredrikstad.
Til tross for at kommandanten, general
Huitfeldt, vilde ha ham utvist av byen
fordi han som utlending hadde vist en
påfallende interesse for festningsverkene,
hadde det lyktes Dyckman å få borgerbrev
av magistraten. Generalens henvendelse til
stiftamtmannen hjalp heller ikke.
Dyckmann fikk beholde borgerbrevet sitt.
Fra distriktet om Fredrikstad kjenner vi
nå flere billeder av ham. Bl. a. har han
malt et par presteportretter her. Det er
sognepresten til Hvaløene, Hr. Hans
Heinrich Berg og konen hans, Elisabeth Maria
Thune, datter av Niels Thune som var
inspektør ved Moss Jernverk. Billedene, som
nå er på Norsk Folkemuseum, er antagelig
malt 1741, det året de blev gift. Det slår
530
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
