Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - En svenske i norsk portrettkunst. Peter Lyders Dyckmann. Av Roar Hauglid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En svenske i norsk portrettkunst
men i deres senere år, og særlig med
maleren G. Lundberg kommer den virkelige
franske stil inn i svensk kunst, likesom
Dalin bringer den i diktningen. Snart
hölder også Bellman med sine chansons og sin
luth sitt inntog i Sverige. (Hvad vet vi?
Kanskje hadde vår aldrende mester truffet
den unge svenske Anakreon da denne i
1763 måtte søke ly i Fredrikshald for
ubehaglige kreditorer i hjemlandet.)
Mot denne aristokratiske stil, står i Norge
hele den borgerlige realismen. Her har vi
Lindgaard som i sine figurposisjoner spiller
på Pilos strenger, men som i sin
menneskeskildring er realisten, her har vi Eggert
Munch og Petter Batta, og ikke minst
bonderokokkoens realistiske skildrer, Peder
Aadnes.
Den norske kunsten var borgerlig, den
svenske aristokratisk, det er den store
forskjellen mellem norsk og svensk ånd i
denne tiden. Holbergs synspunkt er
borgerens. Mot »baronen» står i Sverige Dalin
og de grevelige dikterne, Gyllenborg, Creutz
og Oxenstierna. Overklassens smag bredte
sig i Sverige også lenger nedover. Der er
over Bellmans krohelter et anstrøk av
svunnen eleganse som aldri Jeppe kunde
Major Hans Henrik Werenskiold.
nå. Mot Holbergrealismen, står det
Bell-man-svenske.
I blek avglans er det det samme evige
spillet vi møter i forskjellen mellem Jacob
Lindgaards småbyrealisme og
provinsfor-nemheten hos Peter Lyders Dyckmann.
335
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
