Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Statsminister Frederik Stang. En sentralfigur i norsk historieforskning. Av Olaf Gjerlow
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Frederik Stang
det nyopprettede indredepartement. Og nå
begynte et eventyr som gjorde Stang til
landets mest populære mann —- det
kje-lenavn han bar i almenheten var
»Løftestangen».
Slekten fra 1814 hadde gjenreist landets
økonomi under et uendelig slit. I 1842 var
spesidaleren kommet i pari, statsgjelden fra
de tunge år var betalt og alt lå til rette for
en materiell ekspansjon. På det
administrative område kom denne under Stangs
ledelse til å arte sig som det rene vårbrudd.
Han kjempet — med glimrende støtte i
stortinget av Schweigaard •—■ frem anlegget av
vår første jernbane fra Christiania till
Eidsvoll ved Mj øsens sydende; han startet
tele-grafbyggingen, reformerte til bunns vår
veibygning, reiste Norges Hypotekbank, en
rekke landbruksskoler og deres overbygning,
det som nå er Norges Landbrukshøyskole
på Ås. Dampskipsfarten på kysten blev
omorganisert, postvesenet bygget opp og
enhetsporto innført, store
kanaliseringsarbei-der satt i gang, handelsflåten skjøt en
vel-dig vekst, ikke minst takket være
opphevelsen av den britiske navigasjonsakt i 1850
og senere under de glimrende tider som
fulgte med Krimkrigen. Hele vår
fiskeriordning blev radikalt reformert under Stangs
overledelse.
Det var en regjering sammensatt av
meget eldre menn enn Stang denne trådte inn
i, og det gikk ikke uten knirking. Tildels
skyldtes det Stangs egen lidenskapelige
personlighet. Han disputerte gjerne med
kollegene og hadde meget vanskelig for å gi sig
på sine meninger, og han kunne bli så
ivrig at han stampet i gulvet under debattene
i de lange forberedende
statsrådskonferan-ser. Men hans dyktighet blev anerkjent fra
alle sider; det ser man best av stattholder
Severin Løvenskiolds innberetninger til kong
Oscar I. De er fulle av klager over Stangs
»eksalterthet» og motsigelseslyst, men
bruker uvegerlig alltid uttrykket »vår unge,
begavede statsråd».
I midten av 1850-årene brøt Frederik
Stang sammen; det var arbeidsslit i
forbindelse med næringssorger — han hadde
forbygget sig på en privatbolig og hans
inntekter som høyesterettsadvokat hadde jo
vært ganske andre enn den gasje han fikk
som statsråd — som slo ham ned. I 1856
fant han å måtte ta avskjed; man fryktet
alvorlig for hans liv, men et opphold i Sveits
ga ham nye krefter. Da Carl XV som
visekonge tvang den presiderende i
Christiania-regjeringen, første-statsråd J. H. Vogt, til å
ta avskjed i 1858, ønsket man alminnelig at
Stang skulle etterfølge ham. Det blev
imidlertid en av visekongens yndlinger, Chr.
Birch-Reichenwald, som fikk ledelsen
herhjemme. Stang representerte Christiania på
stortinget 1858—59 og gjorde her bl. a.
en innsats for reformering av vår folkeskole
fra en katekismusskole til almendannende.
Likeledes var han ordfører i hovedstaden.
Så kom unionskrisen på stattholdersaken
og førte i 1861 til at Birch-Reichenwald og
hans tilhengere måtte ut av regjeringen. Nå
blev Stang som ikke hadde vært implisert i
saken, førstestatsråd. Fra denne tid
stammer det motsetningsforhold mellem familjen
Stang på den ene side og familj ene
Motzfeldt og Birch-Reichenwald på den annen
som kom til å gripe inn i norsk politikk
gjennem hele siste halvdel av forrige
århundre.
Frederik Stang blev altså i 1861 den
virkelige leder for den norske regjering og holdt
denne stilling i nesten tyve år. I 1863 var
han med på å nedsette den annen
unions-komite hvis enstemmige innstilling i 1871
blev nedvotert i stortinget mot bare 17
stemmer — et sviende nederlag for
regjeringen. Først i 1860-årene la han alt
tilrette for en innføring av jury-institusjonen
i vår strafferett, men dengang veltet
venstremannen Jaabæk i smålig sparetrang loven.
Sist i 1860-årene fikk man årlige storting
innført etter Sveriges eksempel ved
forfatningsreformen i 1865. Det var en proposi-
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
