Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. II. Kai Fjell. Av Pola Gauguin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kai Fjell
De første bilder av Kai Fjell er preget av
en sjelelig uro og en indignasjon over
mørkemaktene i samfunnet og ikke minst
deres virksomme rolle som fugleskremsel
mot gutter som vil stjele pikenes dyd. En
virksomhet som skapte stygge tanker
omkring juleevangeliet og jomfrufødselen.
Tanker i hvis spor fulgte forestillinger om synd,
så livsdriften blev en svøpe. Først og framst
for de små i samfunnet, hvis tilværelse
ligger så åpent i dagen for samfunnsmoralens
søkelys.
Det ble ikke lenge mareridtene fra
fruktbarhetens sosiale inferno beveget Kai
Fjell. Drømmene blir avklarede, og moren
med barnet på skjødet og alle som bær
vitnesbyrd om livets fruktbare problemer,
gir drømmen en ny og rikere farge. Før
kunde den ofte være både dyster og tung,
nå blir den gladere og rikere variert, og
bildet gjennemstrømmes av en friskere og
sunnere atmosfære. En kan muligens
bebreide kunstneren at han svikter noe som
syntes å være en hjertesak for ham,
ved helt å lukke øynene for sosiale
problemer, som tross alt må spøke i
underbevisstheten. Men en må da ikke
glemme at Kai Fjell er en ung mann — ennå
ikke fylt førti — så hendingene i hans eget
liv stadig må gi seg tilkjenne i hans kunst,
så livsbetonet som den er. Alene den sterke
utvikling som er foregått i den siden hans
første store utstilling i 1937, er en borgen
for at han er en kunstner på veien, som ikke
lenge slår seg til ro på den trygge tue, og
at den trollfingeren fra underbevisstheten
som vi stadig merker i hans kunst, kan slå
en ny og sterk tone an på fiolinen, som
forlanger en oppløsning og lager et
stemme-skifte, som taler til kunstnerens sinn med
en ny melodi.
Denne trollfingeren fra
underbevisstheten sporer vi ennå mere i Kai Fjells
tegninger, som er gjennemført med en
usedvanlig følsom og uttryksfull strek. Det er
streken fra barndommen, da en i dyp
Hos syersken. Pastell.
forundring oppdaget at noe som igrunnen
ikke forestilte noen ting, likevel hadde så
stor betydning, og satte fantasien i sving.
Intuisjoner som dukket fram fra
underbevissthetens lønkammer og formet bilder
i fantasien. Enda mer enn i maleriene
viser tegningene at Kai Fjell beveger seg
i en tenkt verden, hvis drifts- og sjeleliv
spiller opp med virkelighetens verden. Den
verden han lever i, både i maleriet og
tegningene, har derfor også noe av eventyret i
seg, og gjennembeves av en rytme, som
har folketonens sterkt markerte takt og
svungne passager. I disse tegningene viser
Kai Fjell at fabuleringens kunst er en arv
fra stevet, hvor ordene fletter seg sammen
i rytmisk lek og etterhvert med mange
lunefulle kast sluter ringen om et bestemt
handlingsforløp. Her er igrunnen ikke
lenger tale om fantasi, men om en intens
lytten til stemmene fra driftslivet inne i
seg selv, og så trollfingerens trylleskrift
på papiret, som forteller at stemmen
kaller på henne, og at hun lytter til den, og
gir svar. Det er som et dikt, hvor rytmen
er beveget av mannens møte med kvinnen.
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
