Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk teater etter krigen. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teater etter krigen
Harald Schwenzen, Töre Segelcke og Kolbjørn Buøen i
»For treet er der håb».
N ationalteatret.
som en kunne vente av et nationalteater.
Best var Jørn Ording som forfatterens
talerør, den unge og i virkeligheten meget
dydige gutten, som tilslutt blir reddet ut fra
hjemmet av en intelligent ung lærer, ganske
godt spilt av Knut Wigert.
Det var 40 år siden kong Haakon den 7de
kom til Norge, en sur og senhøstes, regnfull
novemberdag i 1905. Og Nationalteatret,
som ved siden av å være norsk hovedscene,
også alltid har vært storstuen for vårt
nasjonale liv, måtte være med å feire
begivenheten. Det valgte å gjøre det med Ludvig
Holbergs gamle komedie »Mascarade», som
forsvarer karnevallslystighet og godt
borgerlig humør mot urimelig
gammelmannsforar-gelse. Instruktøren Stein Bugge hadde tatt
dreiescenen i bruk, og han lot larm og
lystighet slynge seg som en strålende festkjede
om komediens enkle opptrinn fra først til sist.
Det ble en broket og festlig forestilling, litt
lite Holberg, men meget fest. Per Aabel
spillte Henriks rolle lett og utvungent, Holst
Jensen var god og sur som Jeronymus. Og
foran og etter forestillingen ble det lest gode
dikt om kongen og folket; først leste Halfdan
Christensen Arnulf Øverlands høystemte dikt
»Til Kongen»; etterpå leste Töre Segelcke
Inger Hagerups lille epilog: »Der var engang
en konge —».
Underlig nok å sitte i Nationalteatret igjen
og se på det hele som noe forbigangent —
så kort etter at tyskerne hadde tatt
Nationalteatret og gjort selve kongelosjen til en
av landets festninger, som der det første
året stod den heftigste strid om! Nå satt
kong Haakon der igjen. 40 år hadde han
rejert landet. Der var god grunn til fest.
Et stort tiltak gjorde Nationalteatret med
sin neste forestilling: Gunnar Heibergs
»Kjærlighetens tragedie», satt iscene av
Halfdan Christensen, og med Töre Segelcke i
Karens rolle. Gunnar Heiberg var forrige
generasjons store norske dikter; og slik som
»Kjærlighetens tragedie» ble gitt i 1905, med
Johanne Dybwad i Karens rolle, ble det en
uforglemmelig, uoppnåelig forestilling. 12 år
senere, til Gunnar Heibergs 60-årsdag, ble
forestillingen tatt opp igjen. Men siden den
tid var over 25 år gått, og »Kjærlighetens
tragedie» hadde ikke vært spilt. Gerd
Egede-Nissen og Töre Segelcke har gått og ventet
på Karen. Endelig var Töre Segelckes tur
kommet.
Men det ble ikke hva man hadde håpet
og trodd. For det første var rollebesetningen
533
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
