Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk teater etter krigen. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Skavlan
Fot. A/S Polyfoto.
Lars Tvinde og Ragnhild Hald i
»Ved himmelens port».
Det norske teatret.
forandre et ord i den originale greske teksten
belyste tragedien ubønnhørlig klart en
konflikt, som for alle sto brennende aktuell.
Der var bredde og glans over forestillingen,
og både de enkelte rollene og først og fremst
korene viste overbevisende klart, hvilken høy
scenisk kultur Det norske teatret har. Det
har gått gjennom de vanskelige krigsårene
ute å miste noe av sin sikkerhet.
Neste forestilling var den danske dikter
Kaj Munks folkeskuespill »Niels Ebbesen» —
et skuespill skapt av krigen, med tydelige
paraleller mellom dengang og nå. Der er noe
ekte dansk over »Niels Ebbesens» skikkelse:
den sindige danske bonden, som bøyer seg
og føyer seg etter tyskernes krav, inntil han
endelig forstår, at det er bittert alvor. Da
slår han plutselig til, med en uanet styrke,
og han redder landet fra den tyske grev Gert.
Det ble en god og folkelig forestilling på
Det norske teatret, med Johan Norlund som
Niels Ebbesen og Ragnhild Hald som
konen, og med Lars Tvinde som den farlige
presten. Mindre troværdig virket Alf
Sommer som den onde greven, en forgjenger til
Hitler.
En god og solid forestilling ble også
oppførelsen av Helge Krogs to enaktere
»Levende og døde», oversatt til nynorsk, og
iscenesatt litt for forsiktig av Edvard Drabløs.
De to åttiårige ektefellene i det første
stykket »Kom inn!» bor i elendig fattigdom i en
forfallen fiskerhytte, og de lever på den fikse
ideen at sønnen skal komme hjem igjen fra
sjøen som rik mann og bringe dem herlighet
og giede. Skildringen er grotesk og rik på
primitiv latterlighet og uhygge, og Ragnhild
Halds og Lars Tvindes spill har en besk og
latterlig naturtroskap. Meget god er også
den andre enakteren, som foregår på et
sykehus og gjør overdådig narr av
tyfus-pasientenes vrangforestillinger. I
virkeligheten to festlige komedier; men de trakk
dårlig hus.
Etter jul ble det ikke bedre. Det spanske
renessansedramaet »Blodbryllaupet» av
Federico Garcia Lorca ble ikke spansk, og
Arman Salacrous »Brudekjolen» ble ikke
fransk, når unntas Lydia Opøyens muntre
fiskerkone. Det norske teatret hadde innbudt
en islandsk iscenesetter til David
Stefanssons folkekomedie »Ved himmelens port»,
med musikk av islendingen Larus Pålsen;
tross en viss kraftig livaktighet i opptrinnene
virket forestillingen lovlig islandsk for våre
breddegrader. Et skuespill »Amulett» av
Alex. Brinchmann var fint men svakt.
Sesongen sluttet med et amerikansk
skuespill »Pick-up-girl» av Elsa Shelley, som
handler om barnehjem for forsømt ungdom,
ut fra det motsatte synspunktet av Alex.
Brinchmanns i »Lykkelig ungdom».
Alt i alt sluttet sesongen mindre godt for
Det norske teatret enn den begynte. Men vi
har den største tiltro til neste sesong. Hans
Jacob Nilsen og Knut Hergel sto som
kraftige konkurrenter til Nationalteatret; de vil
sikkert begge to gjøre de største anstrengelser
for å hevde seg, hver på sitt teater.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
