Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk teater etter krigen. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teater etter krigen
en smilende vittig form, under en hvirvel av
vittige replikker, har Gunnar Heiberg gjemt
den nye livsvisdom, han var kommet til
etter et langt liv: at menneskene lyver og
bedrager hverandre, prøver å skj ule sin
grenseløse selvopptatthet bak store og praktfulle
ord — og at det gjelder for ungdommen å se
gjennom bedraget, og skape seg sitt eget liv
i troen på »den stolte, skjønne
Jeg-kjærlig-het», uten å besmykke sine selvopptatte
handlinger med store og løgnaktige ord.
Når forestillingen ikke ble det den skulle
være kom det først og fremst av at teatret
slett ikke hadde skuespillere til den. Den
gamle kaptein og hans frue må spilles lett
og gnistrende, men Thomas Thomassen og
Turid Haaland spilte uhyggelig avslørende —
det ble snarere Strindbergs »Dødsdansen» enn
Gunnar Heibergs vittige lille skuespil. Else
Heiberg har meget av den hardknoppede
ynden, som den unge piken Cornelia
forlanger; men Carsten Winger var for tam,
for ufarlig til å spille den unge Evensen —
da han endelig forstår, er der en farlig styrke
i ham, som Winger ikke eier. Allikevel var
scenene mellom de to unge det eneste av
forestillingen som huskes.
Når man ellers ser tilbake på Det nye
teaters forestillinger er der mange gode
tiltak, men ingen fullkommen god forestilling.
»Excellensen» av Bertil Malmberg hadde
noen ypperlige scener mellom excellensen von
Blankenau, spillet av Folkmann Schaaning
og datteren spillet av Helen Brinchmann;
man husker også Lillebil Ibsens vittige spill
som den gamle selskapspapegøyen Lady
Bracknell i Wildes »The Importance of Being
Earnest».
Centralteatret har gjort det bedre. Det
begynte kort etter frigjøringen med dansken
Soyas »To tråde», en god og levende
skildring av storbyliv i København. Og med to
stykker har Centralteatret prøvet å skildre
krigen i Norge. Det var først Finn Bøs
meget alvorlige skuespill »To liv», som på en
slående måte viste, hvor nødvendig det var
å ta parti i kampen her hjemme — at det
var umulig for et hederlig menneske bare å
stå som tilskuer. Det annet var Axel
Kiellands »Hvis et folk vil leve», et kraftig og
nøkternt lite skuespill, skrevet under krigen
Fot. AIS Potyfoto.
Per Sundeland og Liv Strømsted i
»Byen v å ri>.
Studioteatret.
for svenskerne, om hvordan frihetskampen i
store trekk forløp. Meget godt som
anskuelsesundervisning — mindre vesentlig å vise frem
nå etterpå. Men begge disse stykkene ble
stort sett bra spilt, med Sigrunn Otto,
Wenche Foss, Henki Kolstad og Jon
Lennart Mjøen i viktige roller.
Så står det bare tilbake å fortelle litt om
det nyeste innslaget i Oslos teaterliv, det
unge Studioteatret. En krets av unge sluttet
seg sammen under krigen; de ville ikke spille
komedie, mens tyskerne var i landet, men
de arbeidet og øvet etter Stanislavskis system
for å stå ferdige, når freden kom. De har
dannet sitt eget lille teater og har spilt med
idealistisk glød. Av Thornton Wilder har
de oppført »Den lange julemiddagen» og
»Byen vår», av O’Neill »Mary Allan», av
Koestler »Skumringsbaren» og av Tsjekov
tre løsslupne farser -—- foruten deres første
forestilling »Invasjon» av den unge russiske
forfatter Leonid Leonov, det første
skuespill fra selve krigen, som ble spilt i Oslo.
Disse unge er kommet fra forskjellige
kanter: to av dem, Jens Bolling og Liv
Strømsted, var ved Nationalteatret, andre
var ved Centralteatret, Det nye teater — de
fleste slett ikke ved noe teater ennå. Det
som forener dem er en intens tro på teatret
som en misjon; de spiller ikke virtuost, men
med en sterk vilje til å opleve. Det er det
som er hemmeligheten ved alt godt teater.
537
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
