Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Danmark. Av Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigrid
Undset
med halm, gruppert omkring en kirke fra
mellomalderen og en gåsedam med gamle
piletrær langs bredden, eier ofte en egen
stilferdig utsøkt skjønhet. Som oftest er
kirken vel verd et besøk, — den inneholder
kanskje ikke store kunstverker, men
interiøret med de harmoniske forhold byr ofte
på morsomme og henrivende enkeltheter.
Tiltalende er også provinsbyerne hvor
vakkre gamle hus langs gater brolagt med
runde sten fra stranden viser vei til et
malerisk torv. Og København er avgjort
en av de mest inntagende hovedsteder i
Europa. Her går gammelt og nytt sammen
i en ualmindelig vakker og harmonisk
helhet. I hjertet av byen ligger byggninger av
gammel solbakt mursten eller kledd med
stukk i delikate pastellfarver langs
kanalerne, og skjønne irrgrønne spir og tårn
reiser sig over de yppige trekronene i
parker og alleer. Men de gamle gatene er fulle
av yrende liv som langs de brede
boulevarder strømmer ut i forstedene og de
moderne boligkvartererne, eller ut til den
overmåte moderne havnen. Det nære
naboskap med havet farver himmelen over
de røde tak og grønne tårn yndig
blekblå.
Men denne blekblå himmelen, altid full
av skjønne drivende skyer, sjøbrisen og
duften av havet, har en med sig hvor en så
ferdes i Danmark. Evig og altid bølger
kornåkrene i sjøvinden, rug og hvete syns
å bli vugget til modning, og havrens
millioner av småklokker ringler sin egen lille
melodi under trilringen av usynlige lerker
høyt oppe under himmelen. Stranden er
aldrig langt borte. Op av den sommerlig
blå sjøen reiser sig landet steilt med klitter
av gul sand eller brinker av kalksten, hvor
bølgerne eter sig inn i landets side, og ved
foten av klitterne bryter småbølgene
ustanselig og rinder tilbake med sagte lyd mellem
rullestenene på den hvite strand. Og langt
borte i horisonten flyter småøer som grønne
kranser på vandet.
Så yndig, så blid og fredelig er naturen i
Danmark om sommeren. Men den danske
vinter er avskrekkende trist og mørk.
Sjelden en dag med solskin og sne. Den meste
tiden driver mørke skyer i endeløst tog for
en sur vind innover det brune, våte og
nakne land, og fra tid til ånnen fyker en
snestorm horisontalt over landet, til daler
og lavninger er fyllt og snefonnene blokerer
landeveier og jernbaner, mens sundene
fryser til og trafikken øene imellem truer med
å gå i stå. Havet dundrer mot stranden
måned efter måned, det glefser efter dette
landet som engang lå på sjøens bund og
løftet sig over bølgerne som et skjold av
Kalksten og sandsten dekket av grus og
muld lagt dit av istidens breer.
Danmarks ansikt kan også se barsk ut, og det er
ikke bare naboskapet mot syd, men selve
naturen i deres vindherj ede og
havom-kranste land som har gjort danskerne til det
egensindigste og i bunn og grunn det mest
ubøyelige og virkelighetsnære av de
nordiske folkene.
En nation hvis innerste struktur er blot
og uten ryggrad kan trenge militarisme,
eksersis, et stramt organisert samfunnsliv,,
som hummeren trenger sit skall. En slik
nation kan trenge en klasse trenet til å
kommandere masserne som er lette å
tyrannisere og liker å bli tyrannisert.
Formløsheten i den danske livsstil som så lett fører
fremmede bak lyset, lettvintheten og
viddet hos danskerne, er uttryck for deres
inderste overbevisning: vi er et folk med
vel utviklet ryggrad, smidige muskler,
følsomme nerver og skarpe sanser. Et folk
som altid har vært nødt til å være på vakt
har ikke råd til å størkne i stiv formalisme.
Fremmede får gjerne det inntrykk, at
danskerne er snille, venlige folk, ikke
hen-fallne til mistenksomhet og bedragerier, —
de er i bunn og grunn åpne og ærlige.
Dette er sannt. Et folk som har måttet
kjempe sig igjennem utallige kriser, trodse
endeløse vanskeligheter, er blitt for store
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>