Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Danmark. Av Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Danmark
realister til å være mistroiske, — mistro er
jo i grunne en invertert form for
ønskedrømme. En får se kjennsgjerningerne i
øynene, herde sig til å møte barske fakta
og glede sig og nyte de gledelige.
Livslysten, den våkne glede ved alt som er godt
og vakkert og gledelig og hyggelig, — et
trekk som er felles for danske og franskmenn,
— er født av denne langvarige fortrolighet
med faren. Danskernes kjærlighet til kunst
•og vitenskap like meget som til munterhet
og god levemåte har en ånnen farve end
franskmennenes, men så er også danskerne
en sjømannsnation like meget som en
bondenation. Og Nordahl Griegs ord om
nordmennene: »Det lenkeforaktende havet fostret
en slekt som er fri» gjelder også danskerne.
Det betyr ikke at danskerne mangler sans
for form. Men deres livsholdning var altid
fiendtlig mot det stive, skapaktige, mot hul
patos og skryt. Feite gloser og ubehersket
føleri har de altid avskydd, selv om slikt
også kunde kildre deres sans for det
komiske. Det var den smidige letthet i det
danske sprog som fikk dikteren Jens
Baggesen til å si, at når muserne og gratierne
hadde prøvet alle verdens sprog vilde de
velge det danske til morgenkjole.
Det vilde kanskje være litt for
fantasifullt å tro, at allerede de utsøkte former på
redskapene fra yngre steinalder og de
enkelt og elegant modellerte våpen og
smykker, ja selv de praktfulle
musikkinstrumentene, lurerne, fra broncealderen, er
typiske for dansk skjønhetssans, — for
kjærligheten til den strengt
funktionalistiske form, til rene linjer og sparsom
dekoration som altid er underordnet
gjenstandens bestemmelse. Men det selsomme
tilfelle som har gitt danskerne lov til å se
sine fjerne forfedre inn i ansiktet (i
broncealderen ble endel døde begravet i kister av
uthult eiketre, og garvesyren bevarte
lege-mene godt nok til at en kunde rekonstruere
deres utseende, idet håret ble vasket ut og
kraniene dekket med modellervoks av tyk-
kelse som normal ansiktsmuskulatur) har
vist, at i hine fjerne tider bodde det alt i
Danmark den samme ethniske stamme av
høye og lyse menn og kvinner, med
tiltalende snarere end regelmessig vakkre
ansiktstrekk. Deres håndtverksmessige
dyktighet og kjærlighet til fortrinlig utførte
saker både til hverdagsbruk og fest synes å
antyde en sammenhengende linje gjennem
dansk kunstindustri i mange århundreder,
og den rår i dansk håndverk den dag idag.
Og dansk literatur like fra de eldste
sprok-lige minnesmerker, runeinnskriftene,
gjennem mellomalderen med de gamle lovene
og de vidunderlige danske folkeviser,
»Gullalderens» diktning og de sisste års
literatur, viser en utpreget enhet i idealer: en
streven efter å uttrykke hele skalaen av
menneskelige følelser på en sober måte,
uten overdrivelser, en sunn sanselighet som
aldrig stiger til febertemperatur eller faller
i krampetrekninger, men full av fryd
lovsynger skjønne kvinner og friske unge
menn, sjøen og den grønne skog og
Danmarks yndige natur. Naturligvis var
romantikken i Danmark også inspirert fra
Tyskland, — ett av de mange eksempler på
hvordan danskerne mottok påvirkning fra
Tyskland og straks forvandlet den til noe
annet: her var ingen higen efter den blå
blomst hinsides horisonten, — roserne og
de ville blomster, bøken og eken rotfestet i
den hjemlige jord var gode nok for de
danske diktere. Og det selsomme følge av
undiner og gnomer og salamandere og
hekser ble i stilhet fordrevet av de
vesener som skaptes av H. C. Andersens
fantasi, — innbyggere i en verden hvor
havfruer og hekser og snedronninger
opfører sig like naturlig og livaktig som
tiggere og småbarn og konger og håndtverkere
og prinsesser og gamle menn og koner, —
hvor høner og katter og blomster og sakser
og stivetøy drøfter våres alles
livsproblemer like dypsindig som dikterne og
filoso-ferne. Inderlig dansk er hele denne H. C.
157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
