Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Harriet Backer 1845—1945. Av Else Christie Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Else Christie Kielland
stilistisk forteller denne selvbiografi så
meget om hennes væsen og art, at jeg
stadig må komme tilbake til den, — en
bedre kilde finnes ikke.
I forte, korte setninger gir hun glimt av
barndomshjemmet i Holmestrand, hvor
faren var skibsreder. Slekten var innvandret
fra Holland i det I7:de årh. — »kanske
har jeg endnu litt hollandsk blod i mine
årer», skriver hun i forbindelse med sin
begeistring for Rubens i ungdomsårene.
De var fire söstre, som alle spilte og
oppforte komedier i den store bygårds 2: den
etage. Foreldrene var ganske fordomsfri,
og mente at »et barns fantasi skal fores, og
med det allerbedste», og Harriet Backer
mente at de teaterforestillinger med stykker
av Shakespeare, Holberg og Sheridan, som
hun 9 år gammel fikk se i Kristiania, fikk
stor betydning for henne; hennes rike
fantasiliv fikk næring. I det hele ser
foreldrene ut til å ha vært rent ideelle
kunstner-foreldre, — men den alt dreide sig om var
den tre år yngre söster Agathe, — den
senere så kjente pianist og komponist Agathe
Backer-Gröndahl. For hennes skyld flyttet
foreldrene til Kristiania; Harriet Backer
var da 12 år gammel.
Tegning hadde også hort med til de
begavete söstres yndlingsbeskjeftigelser. De
hadde hat maleren Caimeyer til
tegnelærer og hadde fått megen ros. »Jeg husker
Calmeyer sittende ved sit staffeli i byens
maleriske gater og omegn og male. Disse
minder er mine förste indtryk av
malerkunsten. Jeg fik vite, hvorledes billeder
blev til.»
Da huset i Kristiania var fyldt av
sang og pianospil, sa fru Backer en dag til
Harriet: »Hvis du vil holde op at spille
piano, skal du straks du blir konfirmert
faa lov til at lære at male.» Å tegne var
for Harriet Backer allerede dengang »livets
höyeste lykke», som hun siger, »og mine
forældre, som var meget klokere end jeg,
forstod det. De stod ved deres löfte, og
16 år gammel, straks efter konfirmationen,
blev jeg indmeldt på Eckersbergs
malerskoles dameavdeling.» Tiltrods for at
Eckersberg mente at hun hadde talent,
tok foreldrene henne ut av malerskolen
et år, og lot henne gå på Nissens
guver-nanteskole. De vilde at hun skulde ha noe
å falde tilbake på ökonomisk. Men da hun
hadde tatt eksamen, fikk hun lov til å
fortsette på malerskolen.
Harriet Backer var 21 år gammel da faren
tok henne med på en tur til Berlin, hvor
Agathe allerede et par år hadde studert
ved Kullaks konservatorium. Nu fölger
noen år i utlandet sammen med sösteren.
De var i Tyskland, og de var i Italien, og
altid var det Agathes studier som bestemte
hvor de skulde hen, indtil Harriet 29 år
gammel reiser til München, ikke lenger
for å fölge en musikalsk begavet söster,
men for selv å bli maler.
Harriet Backer regnet det selv for et
stort held at hun kom så sent ut for alvor,
at düsseldorfer-tiden da var overstått. Det
var til München de unge malere reiste nu
for å lære. Hun skriver i selvbiografien:
»Nu kom jeg i dette kuld av yngre
kunstnere, der med et lysere og friskere syn på
farven også i tegning brot med den
konventionelle opfattelse av form, og begeistret
gav sig i kast med större og fantasifuldere
kompositioner.» Det var den mest begavete
malerslekt vi har hat som hun traff
dernede: Eilif Petersen, Heyerdahl,
Werenskiold, Gerhard Munthe, Skredsvig, Kitty
Kielland og mange flere. At samholdet og
samværet i en så betydelig kreds var
utviklende for dem alle, er jo lett å forstå.
Henrik Ibsen hadde sit hjem i München i
70 årene, og de unge malere var ofte gjester
der i huset. Camilla Collett var der også,
»ubeskrivelig interessant, åpen og
tillidsfuld». De unge malere holdt ubrytelig
sammen, og »dette var det eiendommelige ved
Münchener-banden, at de beundret
hinanden, var rent ut stolte av kameratenes
264
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
