Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Harriet Backer 1845—1945. Av Else Christie Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Else Christie Kielland
og innlevere det til Salonen. Det kom på
Salonen 1880 og fikk en »Mention
honorable», — og med en gang var hennes
navn i forgrunnen.
Harriet Backer blev boende i Paris i ti
år; hun og Kitty Kielland fikk sig en
leilighet og hadde sit hjem sammen der. Ti
herlige studieår, som Harriet Backer kalder
dem. Om somrene reiste de enten hjem
eller de malte sammen i Bretagne. Her
fant Harriet Backer i noen bondinteriörer
frem til motiver beslektet med de norske
bondeinteriörene, som hun stadig frem
gjennem årene kom til å vende tilbake til.
I disse årene var det mange norske
kunstnere i Paris, og samlingsstedet var
hos Jonas og Thomasine Lie. Björnson
var der meget, og Garborg, og stridens
bölger gikk höyt; det var nok av fengende
stoff for så betydelige og særprægete
personligheter. Tiltrods for dette rike miljö
lengtet de to malerinner etter malere. Kitty
Kielland skriver 1886 til Erik Werenskiold:
»Det er så utrivelig uten en maler.
Forfatternes uttalelser om malerkunst er til
at revne over, især Björnson ser ned på
den kunst. Av og til utgyder jeg min vrede
over forfatternes mangel på utvikling i så
henseende og fremhæver at vi stræber at
forstaa deres kunst, mens de er bare
overseende eller likegyldige — til Arne
Garborg; men desværre er han for det förste
enig med mig, og dernest gjör det ham så
forsigtig i sine uttalelser i den retning, at
det sidste blir værre end det förste. . .»
De savner den stimulerende daglige
kontakt med andre malere, og da Kitty
Kielland et år får sit billede refusert på Salonen,
blir de rent ængstelige, tar mot til sig, og
ber Fantin-Latour om å se på deres
billeder. Han beroliger dem og
oppmuntrer dem. Men i noen nermere kontakt
med de franske kolleger kom vore to
malerinner desværre aldrig.
Etter sine 10 år med fast bopæl i Paris
flyttet Harriet Backer og Kitty Kiel-
land hjem og bosatte sig i Kristiania. De
hadde nok vært hjemme om somrene för
og malt norsk natur og truffet sine
malervenner som de lengtet så etter. Somrene
1886 og 87 var de en hel koloni sammen på
gården Fieskum, en mils vei fra Kristiania.
Her bodde Skredsvigs og Werenskiolds i
hovedbygningen, i den ene av de to
vaktstuer Kitty Kielland og Harriet Backer, i
den andre Eilif Petersen og Gerhard
Munthe; Skredsvigs og Werenskiolds vekslet
med å före husholdningen for hele
kolonien. På Höstutstillingen hadde alle
koloniens malere sommernatsbilleder, undtagen
Harriet Backer. Også her fandt Harriet
Backer et interiör som fengslet henne på
gården Knabberud ved Kolsås. På
utstillingen nu fikk vi se en studie og også
det ferdige billede. Det virker her som om
den glade muntre fargeholdningen i den
norske bondestue netop har hjulpet henne
på vei videre for å befri fargen fra slagger
fra den gamle galleritone. Fargen begynner
å bli et element i sig selv, slik hun selv
skildrer det i sin »kunstneriske
trosbekjennelse»; det er »plein air»’en i interiöret
som blir til.
Harriet Backers liv etterat hun flyttet
hjem for löp meget rolig og regelmessig.
Om vintrene var hun i Kristiania, om
somrene var hun oppe i en eller ånnen bygd
og malte. Da hun altid brukte lang tid på
sine billeder, skifter hun ikke sted fra år
til år, men tar fatt igjen om våren der
hvor hun slapp hösten för. Slik kan vi
fölge henne fra Tanum utenfor Kristiania
til Foldalen hvor Arne og Hulde Garborgs
hjem var hennes faste holdepunkt, til
Stange, hvor hun noen år fremover fra
århundredskiftet var gjest på Stange
prestegård hos Kitty Kiellands bror, prost Jacob
Kielland. Harriet Backer var et fromt og
religiöst sind, og når hun stadig fremover
kom til å vende tilbake til kirkeinteriörene,
så var det ikke bare på grunn av en rent
estetisk interesse for dem -— at hun syntes
268
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
