- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtiosjunde årgången. 1948 /
120

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Unge år. Utsnitt av manuskript til »Minner fra barndom og ungdom». Av Peter Egge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Peter E g g e

kunne for lite engelsk så jeg ble vraket.
Jeg leste videre, og jeg tenkte med ulyst på
Amerika. Kanskje ble jeg nödt til å arbeide
der borte et par år.

[Her fölger noen kapitler hvor forfatteren
forteller om sine mislykkede anstrengelser
på å forsörge seg selv, först som kontorist i
Trondheim, så som »redaktör» av et
litterært -politisk tidsskrift, siden som arbeider
ved verdensutstillingen i Paris og tilslutt
som murerhåndlanger ved et bygg i
Christiania. Etter sine nederlag vender han
tilbake til hjemmet og opplever så det
fölgende.]

Knut Hamsun hadde våren 1889 sendt ut
»Fra det moderne Amerikas åndsliv», en
rekke foredrag han hadde holdt i
Studen-tersamfunnet i Kjöbenhavn, og dessuten
pamfletten om Lars Oftedal, som först hadde
vært trykt i »Dagbladets» kjelleretasje.
Lars Oftedal, sogneprest, stortingsmann,
politisk og religiös agitator og redaktör var
dengang en såre mektig mann. Han hersket
over sjelene i den almuen som jeg ville
skrive en roman om. Begge disse skrif t ene
av Hamsun var uimotsigelig yterst
for-nöyelige; men det frekke ved dem fikk
meg til å steile gang på gang. Pamfletten
gjorde Hamsun kjent og populær hos alle
dem som hatet Oftedals åndelig lavbente
og brutalt påtrengende regime. Hamsun
kom höyt på strå også i kretser som ikke
hadde forutsetninger for å vurdere ham
som dikter. Jeg leste alt han skrev. Stilen,
psykologien, det skapsindige, det presise,
humoren, det brå lunefulle, det kåte,
overmodige, det forekom meg helt anneriedes
enn vi var vant til! Mangt et bilde gikk
som en lysbölge gjennom meg. Om denne
mannen sto det både glans og larm hvor
han enn opptrådte, enten det nå var i
Kjöbenhavn, i Christiania eller i
Trondhjem.

En aften sent kom far hjem fra en fest i
Arbejderforeningen. Öynene hans lyste av

140

giede, av beretterglede, mens han fortalte
om en ung, vakker mann, forfatteren Knut
Hamsun, som plutselig hadde dukket opp
på katetret under festen. Han ga seg til å
tale om August Strindberg, om dikteren og
mennesket, og han rev tilhorerne med seg.
De også måtte beundre og föle varmt for
den ulykkelige og geniale August
Strindberg. Men fars begeistring lot til å være
enda större for Hamsun selv. Han hadde
hört i kveld, sa han, at Hamsun skulle være
en fattig nordlandsgutt som hadde stridd
seg frem gjennom årelang motstånd og
lært seg selv å skrive så ypperlig som i
ar-tiklene om Lars Oftedal og tale så
interessant som om Strindberg. En kunne forresten
höre litt av nordlendingen i målet hans.
Far hadde nok sett nöye på ham; for han
kunne fortelle at Hamsun så prektig han
enn var å se på — likevel gikk litt inntilbens
og danset svært ivrig — litt inntilbens da
også!

_ Jeg hverken fikk höre eller se Hamsun
under hans korte opphold i Trondhjem
hösten ni og åtti. Om jeg hadde kjent hans
losji, jeg ville nok likevel ikke ha sökt ham
opp. Det var jeg for beskjeden til. Hva
skulle jeg gjort der, jeg navnlöse? Plaget
ham med min nysgjerrighet?

Ut på våren 1890 laget jeg et utvalg av
mine dikt og sendte dem til Hamsun. Han
hadde nylig gitt ut »Sult» den gang. Jeg
ledsaget dem med en meget kort skildring
av mitt liv og av min stilling i öyeblikket.
Jeg fikk meget snart svar. »De må være
meget ung», skrev han. »Jeg gjetter atten
år.» Men jeg var en og tyve. »Der går en
sorgmodig fölelse gjennom Deres dikte.
Send meg det De har skrevet ferdig
av Deres store fortelling. Kanskje kan
De på Deres fölelse ha skrevet noe godt
i prosa.»

Jeg gjorde som han sa. Han leste
manuskriptet, gjorde blyantbemerkninger i
margen og skrev et langt brev der alt var nytt
og friskt, hver linje ekte Hamsunsk. Först

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:11:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1948/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free