- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtiosjunde årgången. 1948 /
121

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Unge år. Utsnitt av manuskript til »Minner fra barndom og ungdom». Av Peter Egge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Unge år

og sist oppmuntrende for meg. Det brevet
er gått tapt sammen med månge andre
verdifulle ved et innbrudd på
Östbanesta-sjonen i Christiania. ■—• Han skrev at jeg
absolutt hadde talent. Det förste kapitlet
var særdeles godt. Men jeg var ennu
ufer-dig, hadde ennu ingen personlig stil. Under
våre breddegrader blir en mann ikke helt
moden för han er omkring de åtte og tyve.
(Hamsun skrev store deler av »Sult» da
han var åtte og tyve.) »Reis ut! Sitt ikke
hjemme og pusle med Deres manuskript
og bli poetisk stemt bare De ser en
blomsterpotte! Ta en tur til sjös! Kom så hjem og gå
manuskriptet igjennom. Og send meg det.
Så skal vi se.»

Fotografisk nöyaktig er selvfölgelig ikke
disse citatene av brevene. De er bare av-

glans av originalene, et utdrag av innholdet
så nöyaktig gjengitt som mulig etter syv
og femti år. Jeg tör si om meg selv at jeg
har en god hukommelse. Men jeg tör
absolutt ikke si som Björnstjerne Björnson
engang skrev i en avisdiskusjon med Jonas
Lie der det gjaldt hvem som husket riktigst
av de to: »Hva min hukommelse angår,
da har jeg aldri truffet dens make!»

Etter de fem onde årene i usikkerhet,
strid og tvil virket dette brevet som når en
langvarig fysisk smerte plutselig faller bort.
Fem år er en lang tid når man er ung og
ulykkelig. Jeg visste at det ennå ville vare
lenge innen jeg nådde dit jeg skulle; men
jeg var altså på riktig vei. Der var altså
håp for meg. Jeg hadde ikke tatt feil av
meg selv.

121

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:11:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1948/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free