Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Peter Dass 1647—1707. Av Francis Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Petter Dass
tenke seg å reise noen slags tvil overfor
ene-voldskongens eller guddommens autoritet.
Biskop Berggrav har pekt på at Petter
Dass særdeles ofte skriver om de mysterier
som ikke er til å fatte, som overgår all
forstand, — det er tydelig at han har
beskjef-tiget seg med problemet tro og tanke;
men den lösning han nöyer seg med, er
karakteristisk for det århundre han
tilhorer:
Vil ey fornuften saadant tro,
Da lad det asen kun bero
Hun gjör mig ingen smerte.
Ludvig Holberg, som bare var en
genera-sjon yngre, kunne aldri ha sagt noe slikt!
Også i Petter Dass’ verdslige poesier
merkes det til stadighet at troen danner
grunnvollen for hans liv og tilværelse, men
virkelighetssansen og humöret utgjör
kjer-nen i denne del av hans diktning, og hans
åpenbare fryd over leken med ord og rytmer
fyller versene med en uforlignelig, artistisk
charme. Både det drastiske og det
kunst-fulle viser at han er i slekt med sin samtids
hjemlige og utenlandske barokkpoesier;
men barokkstilens verste utvekster har han
oftest unngått å bli smittet av, — Helikon
lå for langt av lei, og den nære virkelighet
reddet ham.
I små leilighetsdikt hadde han fra sin
tidligste ungdom övd seg opp som
verse-maker, og det varte ikke lenge för han, især
i det rytmiske, ble en sikker formkunstner.
Men hans förste dikteriske bedrift, Den
norske Dalvise, er ikke bare et
versifika-torisk mesterstykke, — langt overlegent
over det opprinnelig svenske diktet, Bonden
han achtar på Tijden1, som han både i
versemål og emnevalg tok sitt utgångspunkt
fra, — men det er også et uimotståelig mor-
1 Stina Christensson har i Nysvenska Studier
1936 påvist at den danske visen, som alt er trykt
1665, må være översatt etter den svenske
formning, enda det eldste svenske trykket vi kjenner
idag, först er fra 1681.
somt livsbiide fra de indre bygdene i
Nordland, og som dr. Midböc har vist,
sannsyn-ligvis med grunnlag i en rettssak i Petter
Dass’ eget distrikt i begynnelsen av
1670-årene. Han har hört på urimelige tretter
og prosesser, fått vond og nesten uspiselig
mat, sett skittenferdigheten i bondestuene
og blitt bitt av lopper og annet utöy; men
over det altsammen legger han et
humoristisk skjær:
Som det nu lakked til kvelden
Ind kom fru Guru med felden.
Feldens haar var månge
Og lange;
Fremmed rytteri
På fribytteri
Skjulte sig deri,
Ginge paa parti.
De red ey paa sale,
De kale.
Men min ryg fik det at betale.
Det tör være sannsynlig at dette diktet,
som ble trykt i 1683, er skrevet 8—10 år
tidligere, og at Petter Dass etter denne
elegante, men löst komponerte, lille pröve
på hva han evnet, er gått i gang med sin
store poetiske Helgelandsskildring, — ikke
en Dalvise fra de indre bygder, men en
beskrivelse av kysten, av det Helgeland han
selv elsket og hörte hjemme i. Det er denne
Helgelandsbeskrivelsen som etter hvert,
med lange pauser, vokser til å bli
»Nordlands Trompet». I 1678 var antagelig den
förste og störste del av diktet ferdig, —
den generelle Nordlandsskildringen og den
lokale Helgelandsbeskrivelsen; men
fort-settelsen — omtrent en tredjepart av
verket — var vanskeligere, og den ble visstnok
först utarbeidet midt i 1690-årene. Her
måtte nemlig Petter Dass skaffe seg
underretninger fra andre, for:
Vel er jeg selv en Nordlands månd,
Og Nordland har mig klædet,
Men nordenfor mit Helgeland
Min fod har aldrig trædet.
Thi kan jeg dette sige grandt,
Hvad Helgeland tillhörer,
20 7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
