- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtiosjunde årgången. 1948 /
244

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte och sjunde häftet - Folkekongen. Af J. Christmas Møller

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

/. Christmas Møller

Kongens egne Ord lød saaledes:

På meg har det gjort et veldig inntrykk, at
ansvaret for de ulykker, som kommer over land
og folk, hvis kravet avvises, legges på meg. Og
det er et tungt ansvar, så tungt, at jeg gruer for
å bære det. Regjeringen skal ha avgørelsen, men
min stilling er klar. Jeg kan ikke gå med på de
tyske kravene. Det ville stride mot alt det, som
jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge,
siden jeg kom til landet for snart 35 år siden. Jeg
har lagt an på å skape en tradisjon i det nye
norske kongedømme, en tradisjon i samsvar med
norsk ånd og norsk politisk tenkemåte. Jeg har
villet skape et konstitusjonelt kongedømme i
lojalitet mot det folk, hvis kall jeg mottok i 1905.
Jeg kan ikke bryte den linjen. Jeg vil ikke, at det
skal være avgjørende for Regjeringen, jeg vil ikke,
at det skal influere på eller påberopes som
grunn-lag for Regjeringens avgjerd. Men jeg har nøye
prøvet meg selv og overveiet min stilling, og jeg
kan ikke utnevne Quisling, som jeg vet ingen
tillit har hverken i vårt folk som helhet, eller i dets
representasjon, Stortinget, til statsminister. Hvis
derfor Regjeringen skulle bestemme seg for å gå
med på de tyske krav — og jeg forstår fullt ud de
grunner, som taler for det i befraktning av den
overhengende fare, det er, og fordi så mange unge
nordmenn skal måtte gi sitt liv i krigen — så er
det ingen ånnen utvei for meg enn å abdisere.
Den stilling har jeg tatt etter tunge kamper og
etter å ha prøvet meg selv. Jeg vil ha meddelt dette
for at dere skal være klar over min stilling, men
jeg ber om, at det ikke må bli förstått slik, at jeg
stiller Regjeringen i en tvangssituasjon. Jeg vil
ikke, at denne min stilling, som jeg ikke har
kunnet legge skjul på, skal være avgørende for
Regjeringen. Den må ta sitt standpunkt,
uav-hængig av min personlige innstilling. Men jeg
mener, det er riktig av meg å gi Regjeringen klar
beskjed om, hvordan jeg ser på saken.

Mon der nogensinde er holdt en stoltere
Kongetale?

Og vi Danske — i al vor uendelige Sorg
og Kvide — fulgte to-Maaneders-Krigen i
Norge, som var det vor egen.

Aldrig har der været paa samme Tid
stoltere og smerteligere Kongerejse end
Kong Håkons op gennem Norge. En stolt
og rank Konge gjorde sin Pligt, og da han
maatte fatte sit Livs tungeste Beslutning,
kan alle i Dag se, at Kongen og hans
Raad-givere handlede med det rette Sigt.

Om Kong Håkons enorme Betydning for
Norge i Storbritannien og den frie Verden
er der aflagt de utalligste Vidnesbyrd. Om
Norges Betydning for Krigsførelsen er der
talt for lidt. Men aldrig skal jeg glemme,
hvad Norges Handelsmarine betød i Krigens
maaske allerfarligste Tid, da Slaget om
London, om Storbritannien udkæmpedes.
Havde England ikke haft de norske
Tankskibe, som i en Periode førte til England
65 % af Flyvebenzinen — ja, hvordan var
det saa gaaet? England stod aldrig, som det
ofte blev sagt, helt alene. Det var ikke blot
Churchills faa (nemlig Piloterne), men ogsaa
Norges faa (nemlig Søfolkene), som vandt
Slaget 1940—41. Og gennem hele Perioden
stod Kongen som den midtsamlende Fører,
ude og hjemme.

*



Fra Danmark siger vi Tak for Hjælp og
Støtte i vore sværeste Dage.

Danmark maatte gaa andre Veje, gjorde
det i hvert Tilfælde. Og Danmark ude var
en meget lille og svag Faktor. Vi havde
vore Søfolk og vore Skibe — og her øvedes
Daad, som aldrig bør glemmes. Men vi
havde Konge og Regering og Rigsdag
hjemme i Danmark.

Den frie danske Bevægelse i
Storbritannien, saavel som vor Gesandt Grev
Reventlow fik al den Støtte, Kongen kunde give.
Personligt havde jeg Lejlighed til i de 3
sidste Krigsaar paa nært Hold at lære Kong
Håkons varme Interesse for Danmark at
kende. En af de første Gange, Dannebrog
vistes offentligt under Krigen, var den 3.
August 1942, da de Danske i Storbritannien
fik Lov til at være med og hylde Kongen ved
en Parade i Kensington Gardens paa
syvti-Aarsdagen.

Gode Raad og Vejledning fik vi altid hos
Kongen, og ingen havde en finere og
smukkere Forstaaelse af Danmark end han. Det
var jo slet ikke saa ligetil dengang. I 1945
var det saa klart og ligetil, at Danmark

244

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:11:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1948/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free