Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk teater. Av Hans Lyche
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hans Lycke
Ragnhild. Hald som Mor Aase og
Hans Jakob Nilsen som Peer i
»Peer Gynt».
realisme i fjerde akt et alvor og en fölt
inn-levelse i den gamle Peers selvoppgjör under
hans hjemferd, som nådde store kunstneriske
höydepunkter.
En av Det Norske Teatrets störste
kunstneriske suksesser ble »Kranes konditori». Slik
som dikterverket framstod som ferdig
forestilling var det et slags kinesisk skuespill.
Ytterst, kan en si, mötte en Rolv Thesens
gode nynorske språkdräkt. Innenfor den kom
Helge Krogs meddiktende og tildiktende
dramatisering, som Hans Jacob Nilsen utfylte
med en livfull regi, og endelig var det selve
kjernen — Cora Sandels eiendommelige
nordnorske roman med dens inntrengende
type-og miljökunnskap og dens smertefulle klage,
dens avslöring av sosial vold som nedbryter
menneskeverd, og dens medfölelse med
ensomme menneskers avmakt i livet. En både
vanskelig og takknemlig oppgave har
dramatiseringen vært for Helge Krog. Vanskelig fordi
en dikters stoff er så intimt eget at en ånnen
neppe er i stand til å trenge helt inn til dets
oppkomme, men også takknemlig fordi Cora
Sandel hadde et så menneskelig rikt drama-
tisk stoff å gi ham. Sydamen Katinka Stordal
er blitt en slave i livet, slave av kundenes
utöylede krav til hennes arbeidsevne, slave
av sine barn med en ussel, fraseparert mann
som ennå stiller ökonomiske krav til henne.
Men det er likevel indre erfaringer som
fram-kaller katastrofen når hun under et ras av
arbeid kaster alt fra seg og lar hjemmet seile
sin egen sjö: Alle de gangene hun fölte at
hun ikke strakk til — å realisere sin dröm om
skjönnhet og lykke i livet, å holde på sine
barns kjærlighet, å skape sig sitt eget frie
liv — de har samlet seg til en bölge av
nederlag som hölder på å knuse henne. Da möter
hun i et bakværelse på et konditori den
svenske bryggesjaueren Stivhatten, like
ensom som hun selv, og de åpner sitt vesen for
hverandre i impulsiv tillit. Klarest og dypest
gripende blir kanskje deres forhold i Helge
Krogs tildiktede ånnen akt; denne fint
ut-förte akten gir gyldig psykologisk forklaring
av Katinkas ydmyke gjenopptak av
systueslaveriet, fordi hun må erkjenne at hun
mangler kraft og mot til nytt kjærlighetsliv
da Stivhatten vil gjöre kameratskapet til noe
mer. Fra den stille og slöve, nesten dödelige
tretthet, gjennom den sprö livsglede som
Stivhatten for en stund vekker hos henne,
fram til utbrudd av vill tross og endelig
til-bake til den ydmyke resignasjonen gikk Tordis
Maurstad opp i skikkelsen med en skapende
intensitet som gjorde den til gripende
virke-lighet. Og på full kunstnerisk höyde med
henne stod Harald Heide Steen som
Stiv-hatten -—• så var og inderlig i sin
hjelp-somme fortrolighet, så mandig öm og fri,
så klok i sin tragiske ensomhetsfölelse.
Robert Ardrey’s »Thunder Röck» er kjent
fra film, hvor mystifiserende virkemidler stod
til råds, som teatret jo må gi avkall på. Men
det sis jo også tydelig fra i teksten at den
gruppe mennesker som »Drömmeren»
Char-leston lever sammen med på det ensomme
fyret sitt döde ved et skipsforlis for nitti år
siden, og at de altså nu må oppfattes som
materialiserte symboler på Charlestons kamp
med eget tankestoff, med egen samvittighet.
Skikkelsene får — som det på en
hemmelig-hetsfull måte skjer i diktersinn — et
selvrådig liv, de avslörer seg for Charleston med
en dypere indre logikk enn han egentlig selv
har tiltenkt dem, slik at de vekker hos ham
ny tro på nytten av menneskelig streven, tro
på at menneskeheten har stadig nye
lykke-muligheter, at nye erfaringer gir ny kunnskap
382
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
