- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioåttonde årgången. 1949 /
100

(1892-1945)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. IV. Harald Kihle. Av Håkon Stenstadvold

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Håkon Sten stadvold

S aueklipping. Tresnitt. ig42.

hjem finnes nogen tusen bind
kunstlitteratur, og en uendelighet av fotografier og
reproduksjoner. I perioder har han
konsen-trert sig om å få tak i mest mulig av og om
Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold og
Henrik Sørensen. En tid gjaldt hans
lidenskap kubistene, særlig Braque, som han
eier en liten original av. Så de store
still-ferdige franskmenn, Corot, Millet og
Chardin, den strenge M. Ingres, og efter krigen
mest venetianerne og Rembrandt. Veggene
hans er dekket med billeder av samtidige
norske malere, og blandt dem henger en
bitte liten studie av J. C. Dahl og gløder som
en sort diamant. I dette hj em vanker folk som
lever for kunst. Her møtes de siste
rose-malerne fra Telemark med dagens norske
europeere. Her kan månge kunstens
problembarn finne nye krefter i møte med en

kunstners uutslukkelige tro.

*



Farvene i Harald Kihles
Telemarks-billeder fra tredveårene er grønt, svart og
grått. Motivene er gjerne scener fra et
gårdstun, med folk og husdyr. Et slikt
billede er »Forberedelse til bryllup» fra
1938. Husene er svarte og grå, menneskene
svarte, brune og grå, kvinnen har en gul
bluse som møter høilassets gulgrønne.

Kalven er hvit, og der er ingen skygger.
Efter opholdet hos Gromaire bygger Harald
Kihle efterhvert sine billeder strengere op.
Det store »Saueklipping» (1939) er
gjennem-studert og tegnet med enkle,
sammen-hengende linjer. Farvene er gulgrønt,
blek-gult, og en rekke grå. Ved hjelp av stadig
sterkere kontrast mellem lyst og mørkt, og
ved å la de lyse fiatene få større plass i
forhold til de mørke, opnår Harald Kihle
en voksende klarhet i sine billeder. Omkring
1940 er det næsten slutt på nattemørket,
et blekt dagslys brer sig over Telemarks
nuter, likesom sol efter regn.

Omkring denne tid begynner man for
alvor å bemerke Harald Kihles små billeder
på utstillingene, og han finner kjøpere. I
de første årene av krigen begynner flere og
flere malere å bruke metoder som ligner
Harald Kihles. For å få koloristisk
sammen-heng i sine billeder blandet de alle farver
med grått. Efter nogen tid raste en sann
Telemarksfeber, og på hver utstilling
figu-rerte svarte stabbur à la Kihle.

Ophavsmannen gikk imidlertid videre.
Det var formen, tegningen, billedets lineære
opbygning det gjaldt. Han begynner å
interessere sig for tresnitt. Han skjærer
bare en enkel kontur inn i piaten, som ofte
består av morkent tre. Så trykker han for
hånden, og gjør det slik at der blir
forskjellige toner på de forskjellige fiater. Han
tegner mere og mere gjennemarbeidede
figurer, og skaper omkring 1942 en del blad
som på grunn av sin storlinjede enkelhet
vil bli stående som noe av det edleste vår
tids norske grafikk har skapt. Senere har
han fortsatt sine grafiske arbeider også med
lithografier i farve.

I maleriet får figuren stadig større
betydning i forhold til landskapet. Han lager
rene typeportretter, som
»Bygdespilleman-nen» og »Låsesmeden», og forsøker sig også
på klassiske motiv. Han maler en Hvilende
Venus ved Totak. Gøteborgsmuseets
»Kornskurd» hører til denne tid.

100

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 10 18:48:40 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/ordochbild/1949/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free