- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioåttonde årgången. 1949 /
166

(1892-1945)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Kulturforskning som anvendt vitenskap. Det universelle menneske. Av Gutorm Gjessing

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

G ut o r ni Gjessing

det er annerleis. Dermed må den ta
ansvaret for en stor del av det
mellomfolkelige konfliktstoff på seg.

Det første vilkår for en anvendt
kulturforskning må være at vi analyserer vår tids
kulturkrise, og så setter forskningen inn
hvor analysen viser at kulturbehovet
treng-er å dekkes. Og at vi så går inn for
opp-gaven i tro på vår evne til å løse den. I den
tro som en bærende idé kan skape. Vi må
bare ikke tro at mennesket kan skifte
kulturform like lett som en mann skifter
skjorte. Erkjennelsen av hvor utrolig
seig-livet kulturtradisjonene oftest er, burde ha
vært et av de mest lærerike resultat
kulturforskningen har nådd. Vi må se målet på
langt sikt. Vår sjøltillit må være sterk,
men illusjonsløs.

Gjennom kolonipolitikk, erobringer og
infiltrasjoner i fremmede land har Vestens
sivilisasjon fått en universalitet som ingen
kultur før i verdenshistorien. Det er skapt
et gjensidig avhengighetsforhold mellom
de kvite innbyrdes og mellom den kvite
mann og naturfolkene som visselig aldri
mer kan løses. Europa og Amerika er like
avhengig av naturfolkene som vise versa.
Derför kan ikke Vestens kulturkrise bli løst
uten på verdensbasis. Vestens kulturkrise
kan ikke bli løst før kulturbarrieren mellom
Vestens folk og naturfolkene er blitt
nivel-lert. Dette må bli et fundamentalt punkt i
kulturforskningen i framtida, og dette mål
kan vi ikke nå uten at det skapes et reelt
grunnlag for gjensidig forståelse og positiv
vurdering mellom folkene. Og et slikt
grunnlag kan vi ikke finne uten at også
vår kultur endres. Den løsning den kvite
verden hittil stort sett har forsøkt — å
presse sin egen kultur omsynsløst inn på
andre, har vist seg ikke å føre fram. Her
kan en i sannhet si at det gagner lite om en
vinner den hele verden, om den tar skade
på si sjel. Derfor har en Richard Wright
større muligheter til å få løsnet opp i
kulturvasen med sine neger-romaner enn

den blendende Paul Valéry med sin
»Europas åndelige krise».

Vi må analysere oss fram til det som er
instinkt bestemt, og det som er
kulturbestemt. Det kulturbestemte kan endres; det
instinktbestemte har kulturene ofte — men
med lite hell — prøvd å øve vold mot, ikke
minst vår kultur. Vi må en gang lære at
fordi om økonomisk konkurranse er et
djuptgripende drag i vår kultur, er den
langt fra noe almenmenneskelig, og fordi
om krig tilsynelatende er en uutryddelig
kulturfaktor, ligger ikke krigen djupt
forankret i menneskets natur. Tvert om kan
en regne opp det ene folk etter det andre i
lange rekker som ikke har ant hva krig var
— før de lærte det av europeerne. Og med
den moderne storkrig som bakgrunn, får i
alle høve naturfolkenes kriger rent
rousseauske farger. Krigen kan derfor avskaffes
dersom vår kultur makter å rydde ut
krigs-årsakene, og erfaringene viser at de først og
fremst ligger i den økonomiske konkurranse.

Over hele verden skjer det i siste
halvpart av forrige hundreår en interessant
metamorfose i européernes vurdering av
naturfolkene. I Sambandsstatene ga den
seg det endelige utslag i »The General
Allotment Aet» fra 1887 som tvangsinnførte
det europeiske, liberalistiske
eiendomsbe-grep blant indianerne, og med tragiske
konsekvenser. En møter denne endring i
Afrika og Asia — og ikke mindre i den
norske vurdering av samene. Årsakene er
mange. Det intensiverte kappløpet om
koloniene etter Italias og Tysklands samling
spiller en stor rolle, dermed også
industrialismens seiersgang i Europa og Amerika.
Fra midten av hundreåret begynte
evohi-sjonismen å trenge inn i kulturforskningen.
Egon Friedell har en gang sagt at Darwins
seleksjonsteori var
Manchester-liberalismen ført over i biologien. Herfra ble den
igjen ført inn i kulturforskning og
kultursyn, hvor den inngikk et høyst ulykkelig
ekteskap med Lamarckismens lære om at

166

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 10 18:48:40 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/ordochbild/1949/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free