- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioåttonde årgången. 1949 /
170

(1892-1945)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Kulturforskning som anvendt vitenskap. Det universelle menneske. Av Gutorm Gjessing

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

G ut o r ni Gjessing

synsvinkel som han sjøl hadde nytt det.
Dermed satte den utvikling inn som nådde
sitt absolutte høydepunkt med
impressjo-nismen. Impressjonismen er
individualismen, kunstnerens krav om gyldighet for
sine inntrykksreproduksjoner både
overfor seg sjøl og andre, i sin ytterste,
totalita-ristiske konsekvens. I surrealismen nådde
denne kunstnerens jeg-fiksering et nytt
kulminasjonspunkt, derför kunne heller
ikke den føres videre. I mellomtida oppsto
andre retninger, særlig kubismen og
naivismen, som bevisste og klare forsøk på
igjen å finne tilbake til en sosial
sammen-heng ved å finne almengyldige
kunstneriske lover. Det lyktes ikke fordi den sosiale
trangen ennå var for sterkt dominert av
egosentrisiteten. Når kunstneren når så
langt i sjølprojisering, at han meddeler seg
sjøl i former som ikke kan innfanges av
andre, da har kunsten for alvor mistet
sam-hørigheten med samfunnet. Og da er dens
eksistensberettigelse diskutabel. En
dekorativ stil er i seg sjøl sosial, en hver
kunstnerisk stil er det, fordi stilen krever at
kunstnerindividet føyer seg inn i et
kunstnerisk fellesskap. Folkekunsten er alltid
bundet av sin stil. Den er en manifestasjon
av det gamle preindividualistiske samfunn.
Det er individualismen som har drept
folkekunsten, derför er studiet av samspill og
konflikt mellom den frie billedkunst og
folkekunsten så viktig.

Et slikt studium fører inn i ei av sidene i
den store kulturkampen som har rast i
Europa — striden mellom de gamle
preindividualistiske bondesamfunn og
industrialismen, en strid som også er ført over på alle
verdensfronter. Det er den samme som idag
raser i naturfolkenes samfunn, som
re-volusjonerer og destruerer gamle,
natur-grodde kulturformer, som skaper rotløshet
og motløshet, som skaper flukten fra
lands-bygdene — en flukt fra seg sjøl — både i
Europa og i koloniområdene. På alle måter
viser det seg at kulturkrisen ikke er et

isolert vesteuropéisk-amerikansk fenomen,
men en verdensomspennende kulturkamp.

Religionsforskningens betydning kan
visselig ikke overvurderes. Filosofien regner
nå mystikken som en egen sjølstendig og
universell åndsform på linje med kunsten,
moralen og teorien. Men mystikk i
egentligste mening er den religiøse mystikk. Den
religiøse mystikk, bevisstheten om
menneskets intime sammenheng med og
gjennom-stråling av en stor, supranatural og ukjent
kraft, er djupest sett identisk med religionen,
som bare er én, men som differensieres i
utellete prismer og fasetter gjennom
reli-gionsformene. Derför er det ingen
motset-ning mellom religion og humanisme, det er
heller ikke noen motsetning mellom
Kristus-skikkelsen og humanismen, for Jesus sjøl
var mystiker og humanist. Derför kunne
han si: »Står det ikke skrevet i eders lov: jeg
har sagt at, I er guder? . . . og skriften kan
ikke gjøres ugyldig.» (Johs. 10.34.) Det er
mot kirkekristendommen, slik teologer og
andre lærde etter hvert har omformet og
innsnevret Nasaréerens lære, humanismen
må kjempe sin kamp. Her vil
protestantismen måtte stå som den steileste motstander,
fordi den katolske kirke i høyere grad har
bevart kontakten med et
preindividualis-tisk livssyn. Katolisisinen er ikke i samme
grad som protestantismen preget av
sam-menstøtet mellom individualisme og
kollektivistisk kultus. Derfor viser også den
katolske kirke j amt over større sosialt og
kulturelt vidsyn i sin misjonsvirksomhet.
Den kristne kirke, og den protestantiske i
særdeleshet, må »kjenne sin besøkelsestid»,
om den ikke skal gå under i denne kampen

mot humanisme og universalisme.
* *

*



Oswald Spengler hadde ganske åpenbart
rett i at Vestens kultur er kommet inn i
det han kalte »sivilisasjonens stadium», at
den har uttømt sine muligheter til forny-

170

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 10 18:48:40 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/ordochbild/1949/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free