- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioåttonde årgången. 1949 /
211

(1892-1945)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Alexander Kielland 1849—1949. Av Hans Heiberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Al e x an o er Kielland 184 9—j 949

nende» er Alexander Kielland dukket opp
igjen, frisk og veltilpass etter
frisørbehand-handlingen, med fornyete krefter og farlig
lange knurrhår. De sosiale problemene han
reiste, og de moralske, er ikke løst, de har
bare fått et »new look», som gjør at våre
dagers bærere av de lange og halvlange
fordommene syns de er kommet svært
meget lenger enn sine bestemødre.

Fordommene, de er nesten like seiglivet
udødelige som kampen mot dem. Nesten.
Kampen stilner, men fordommene består.
Og det gjør adjunkt Aalbom og Morten
Kruse, det gjør Tørres Wold och Heefe,
Abraham Løvdahl og presten Jürgens og
amtmann Hiorth og alle de andre.

Men det er også andre skikkelser som
fortsetter å eksistere. Den navnløse kunstneren
fra novellen »Siesta» som begynner med
populære melodier og efterhvert som han
fengsler går nedover i klaviaturet, til det
lyder som om han har tyve fingre, alle av
staal, til det i den truende, knurrende
lydén dernede begynner å komme en
be-vegelse opad, »tonene løp over i hinanden
— forbi hinanden ■— opover, bestandig
opover, uten å komme noen vei.» Og »Det
ble en vild kamp for å komme opp, det
myldret som av små sorte skikkelser, der
rev og slet •—• en rasende iver, -— en
feberaktig hast — klavrende, gripende fat med
hender og tenner — sparkende hinannen —
bannende — skrik, bønner, og altimens gie
hans hender opover så langsomt, så pinlig
langsomt.»

De kunstnerhendene er ennå påferde. Og
så lenge frisinnet, det virklige frisinn, er
under uavlatelig utvikling, med
møysom-melige seire og stadige tilbakeslag, vil
Alexander Kiellands diktning stadig fengsle
nye slektled av ungdom, og gi dem arsenaler
av sprengstoff til å avsløre de stadig nye
forkledningene av gamle fordommer. Og
jeg vil slutte med et sitat som jeg syns
bør være dagens tekst. Aldri har Kielland
skrevet alvorligere, roligere, mere inn-

Alexander Kielland 1894.

trengende enn han gjorde til studentene,
men med adresse til de eldre:

»Thi frisind, mine unge herrer, er en lang
prøvelse. Husk først på at når I kommer
til full mannsalder — f. eks. om ti år —
da står kampen om ideer som i dette
øieblik kun findes hos nogle av de galeste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 10 18:48:40 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/ordochbild/1949/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free