Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Arnulf Overland. Av Gunnar Reiss-Andersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arnulf överland
— som konsentrasjonsleir-fange i
Sachsenhausen, som offer for den bare så alt for
overveldende tyske gjestfrihet. Jo, visst
kan en skimte sammenhengens tråder også
fra Överlands 1918 til hans 1942, men etter
den rent rasjonalistiske logikens mönstre
ble de såvist ikke spunnet eller ve vet.
Överland er födt svermer og ren lyriker,
men i like höy grad er han födt polemiker
og opprörer. I årene etter Versaillesfreden
kom han til å bli meget nær knyttet til den
kommunistiske Mot Dag-gruppen. Mer og
mer kom han i årene som fulgte til å opptre
som politisk og sosial dikter og
dagspolemiker. Det var ham en svir og en vellyst
å vekke forargelse, og en tör nok si at han
undertiden nöt det noe for ostentativt. Men
alvoret i hans sosiale indignasjon burde være
hevet over all tvil. Det var ilden i hans
ærlige offervilje, brannen i hans
rettferds-törst som holdt kamplysten varm i ham.
Det er dem som påstår at politisk lyrikk
overhodet ikke er poesi, — og det kan være
riktig nok, hvis det bare dreier seg om
agita-sjonstaler satt på vers. Men politikken er jo
en meget vesentlig del av og utslag av det
alment menneskelige, —• og hvorfor skulle
nettopp dette området av det menneskelige
være en dikter fremmed og uvedkommende?
Vel har Överland skrevet mindre gode, ja,
mislykte dikt som er politisk og socialt
inspirert, — og han vet det nok selv. De kan
ha gjort sin nytte, og så er det ingen grunn
til å gråte over det. Men viktigere er det at
nettopp denne inspirasjonen, —
indigna-sjonens og medkjenslens hete impuls, har
satt Överland i stand til å skrive dikt av
stor poetisk verdi, ja, av rent profetisk
kraft.
Den som skriver dette er fullt rede til å
forsvare en totalt upolitisk og usosial poesi.
Men en måtte være ignorant eller lögner
hvis en ville gi seg til å fornekte storheten
i et dikt som »Du må ikke sove», — skrevet
under inntrykket av det som foregikk i årene
för den seneste krigen. Dikteren ser i en
dröm, et mareridt, slagmarker og
rettersteder, han hörer de avmektige i fangehullene
stönne sin smerte ut mot et dövstumt
mörke.
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i öst
varslet det samme som drömmens röst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndelos,
at det var som om selve stjernene frös.
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. —
Vår tid er forbi — Europa brenner.
Så endte diktet, og så endte det senere
i et mareridt av fakta.
Arnulf Överland var en av dem som våket
den gang da så alt for mange sov og
önske-drömte, og om han ikke bad, så besverget
han. Han holdt Guernicas symptomatiske
redsier fram for vår nordiske verden. Han
så det som skulle komme, og han skrek det
ut fra sitt tak. Da flodbolgen av blind vold
og amoralsk vanvidd rullet inn også over
vårt fedreland, sto han forberedt og ferdig
til å ta del i kampen med sine naturlige
midler, — med sin dikterevne og med viljen
til med frihet og endog liv å betale
trykningsomkostningene. Han fikk sitt
bren-nende önske oppfylt, — diktet ble dåd. Så
ble han stengt inne, — så alt for tidlig
dess-verre, må en rent saklig si. »Jeg var
dum-dristig, med ettertrykk på »dum», sier han
selv. Han fikk betale med lange års
fangen-skap. Det stryker den eventuelle dumheten
ut av regnskapet.
Den mis jon Överlands kampdikt hadde
og oppfylte under krigen er det
forhåpent-lig ikke nödvendig å tale om. »Vi overlever
alt», satte han senere som fellestittel på
dem. Dikteren i Överland overlevet også,
— ikke bare fedrelandsdikteren som
opp-muntret sine landsmenn i fangeleiren, —
men dikteren uten forstavelse, poeten, kunne
307
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
