- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioåttonde årgången. 1949 /
355

(1892-1945)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. V. Agnes Hiorth. Av Pola Gauguin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Agnes Hiorth

er vokst opp i. Under iherdig arbeid etter
en konstant ubrutt linje har denne
illusjo-nen etterhånden blitt en virkelighet, der
luftig inspirerte idéer har festnet seg som
sikre kjennsgjerninger som Agnes Hiorth
mestrer på sin egen måte. En ser allerede
i hennes tidlige landskapsbilder den vekten
hun legger på å skape liv i maleriets egen
organisme, og gjennom det gi følelsen av
det spillende liv som lyset framkaller i et
landskap der mennesker har tatt naturen
til odel og eie og satt sitt preg på dens
primitive trekk — og gitt den et dobbelt liv
som likevel i alminnelighet har en naturlig
sammenheng. For å kunne skildre dette må
kunstneren enten han er maler eller dikter
forme sin tolkning i en rytme som gir en
gjenklang av det naturlige livet i en slik
natur der mennesker bor. Maleren kan bare
nå fram til en slik rytme, enten ved et
koloristisk spill av fargene som er i samsvar
med splittelsen av lyset, når det møter
gjenstander i landskapet eller brytes av
fuktigheten i luften, eller også må han
opp-løse de store fargeplanene på en måte som
gir forestillingen om en levende rytme —
og selvfølgelig kan han gjøre begge deler.

Nå er ikke den koloristiske nerven det
mest framtredende trekk i Agnes Hiorths
talent, men med den illusjonen hun hadde
om maleriets vesen har hun gjennom
opp-løsningen av de store fargeplaner forfulgt
målet fram til å gi maleriet en levende
organisme. Hennes sans for fargen er mere
bestemt av en riktig vurdering av de lokale
färgers eget preg og de muligheter de
gjennom sine motsetninger har til å gi
forestilling om lys og skygge og gjennom det også
av form og romvirkning. Den flossete og
ofte litt flagrende måte Agnes Hiorth
opp-løser fargeplanene på er aldri under
tilfel-dighetenes vold, men er bestemt av viljen
til å skape en rytme i strøket som gir
maleriet liv. Denne litt forvitrete rytmen i
strøkbehandlingen, særlig hvor det gjelder
bakgrunnen og modellens klesdrakt i por-

Portrett av forfatterinnen Ni ni
Roll Anker.
Tillhör Aschehougs forlag.

trettene, er meget sjeldent bygget over et
bestemt tema, og markerer derfor heller
ikke håndgripelig det miljøet modellen
oppholder seg i og heller ikke det miljøet
den er sprunget ut av. Det hender nok
iblandt, når kunstnerinnen skal male et
representasjonsbilde som har til formål å
understreke modellens yrke med henblikk
på at maleriet skal henges opp i en
insti-tujon, der vedkommende modell har hatt
sin velfortjente daglige gjerning, eller hun
har fått i oppdrag å male en rangsperson,
hvor det blir forlangt at dräkten skal
markere hans høye stilling. Men selv her ser
hun den ytre distinksjonen som et
dekorativt element i maleriet, og er ikke mer
im-ponert av den enn at hun lurer seg inn bak
den stramt sittende uniformen og når fram
til mennesket.

Det er som sagt ikke så meget de ytre
markerte trekkene hos modellen som gir
Agnes Hiorth inspirasjonen, det er megst
mere det indre liv hos det menneske hun

355

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 10 18:48:40 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/ordochbild/1949/0397.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free