Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk teater sesongen 1948—1949. Av Niels Chr. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Niels Chr. Brøgger
Töre Segelcke og Börseth Rasmussen i »For å skjule sin nakenhet.»
N at i ön at theatret.
fatterens hjerne at de tumler frem som
abrupte innfall, i likhet med stream of
con-siousness, og enda får forfatteren ikke tid til
å si alt det han har på hjertet. Og stykkets
dunkle moral synes unektelig å korrespondere
med jesuittisk eller skal vi si kommunistisk
ideologi. Nationaltheatrets forestilling var
rank og pompøs, Agnes Mowinckel hadde
regissert med myndig kraft og overblikk, og
den ytre ramme virket fengslende.
Skuespillerne ydet en tildels fremragende innsats, med
Aase Bye som en skjønn og lekende,
underfundig Afrodite, og Lars Nordrum som en
stilfuld og innesluttet drømmer i den mannlige
hovedrollen. Også Else Heiberg, Elisabeth
Gording og Agnes Mowinckel laget faste og
klare skikkelser. Forestillingen vakte
diskus-jon, og tjente på den måten til å understreke
en enkelt side av teatrets store betydning,
nemlig dets verdi som aktuell kulturfaktor,
som setter problemene under debatt.
»For å skjule sin nakenhet,» av Luigi
Piran-dello, som blev neste forestilling, var blandt de
forestillinger som Nationaltheatret gj estet med
på Dramatiska Teatern i Stockholm i år. Töre
Segelcke fikk her anledning til rik og skjønn
utfoldelse i hovedrollen som den unge piken
Ersilia. Der hvor mennene resonnerer, føler
Ersilia intuitivt og lynskarpt sant. På et
bestemt punkt i sitt livs bane blev hun satt av
sporet, stjernene faldt fra himmelen og jorden
rystet, og hun kom aldri til å bære den lenge
efterlengtede brudekjolen, —
hustruverdig-heten, trygghetens og hjemmets emblem. Hun
blir grundig utnyttet av mennenes virkelighet,
hun prøver å beholde nogen få illusjoner, en
avglans av en drøm, for å skjule sin nakenhet,
men alt blir nådeløst revet av henne, hun får
ikke lov til å bli menneske, å bli fri. Og til
slutt må hun søke døden for å bevise sin egen
rett til å leve, — et tragisk paradoks som
Pirandello underbygger på mesterlig vis. Töre
Segelcke gir alle nyansene, de fine, bristende
overgangene i Ersilias sinn og sjel, hun er en
nervebunt som reagerer for den aller minste
utladning. Hennes stemme synger og skjelver
i sin fulle prakt, til den synker hen i
en hvisken i siste akt for så til slutt å bli
ganske borte, uten spor. En fin og gripende
prestasjon. Gerda Rings iscenesettelse var
498
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
