Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Norsk folkemusikk. Av Olav Gurvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav G ur v in
oss den dag i dag. Månge steder rundt om i
landet kan en finne kvedaren som synger
gamle middelalderballader slik han har fått
fått dem i arv, eller budeien på setra som
»liljar og huar» lokken som ennå kanskje
har minninger helt fra hedensk tid, eller
spillemannen som med den djerve,
hug-gende Fanitullen tryller fram de blodige
bryllupsgilder i fordums tid.
Norge, »Den länge fresken», i Europas
utkant byr sitt folk svært forskjellig natur
og ulike livsforhold. Tidligere hadde derför
menneskene liten kontakt med hverandre,
for bygdene og bygdelagene i dalene og
fjordene lå ofte temmelig avstengt. Det
tok tid før kulturstrømningene kom hit opp
og de spredte seg langsomt ut over
bygdene. Alt nytt fikk derför tid til å sette seg
og bli fordøyet. Folkekarakteren satte sitt
stempel på det og gav det nye spesielle
trekk, nye særdrag. Hvert bygdelag skapte
stoffet om på sin måte og gav det ny og
selvstendig form. Til slutt vokste det til og
med fram selvstendige norske stilformer.
Dette ser vi i all vår folkekunst, i vår
treskurd, i vår rosemaling og ikke minst i
musikken.
Det er meget vanskelig å gi en översikt
over den norske folkemusikken fordi stoffet
er så rikt og mangesidig. Vi har nå
oppteg-net ca. 7 000 folkemelodier fra alle kanter
av landet. Det er danseslåtter, lydarslåtter
(slåtter til underholdning) bånsullar og
voggeviser, lokker, ballademelodier og
re-ligiøse folketoner for å nevne de viktigste.
Folkemusikken avspeiler folkelynnet og
folkelivet gjennom länge tider, og når en
arbeider med den, dukker det opp en rekke
problemer. I denne lille artiklen må jeg
innskrenke meg til å peke på noen av de
viktigste stilformene og nevne et par av
problemene i norsk folkemusikk.
Jeg vil da begynne med
instrumental-musikken nettop fordi man her mer enn i
vokalmusikken kan påvise omskapingen av
stoffet, hvorledes vi ved impulser utefra
har omlaget instrumenter og gitt den
inn-førte musikken en helt annen karakter,
skapt en spesiell instrumental folkemusikk.
Hardingfela er et instrument som er
særeget for Norge. Den finnes ikke noe
annet sted. Man er ikke så sikker på
hvorledes den er blitt til, men sannsynligvis er
den oppstått ved en sammensmelting av
den middelalderske norske fidla og viola
d’amore, en sammensmelting som
antage-lig har funnet sted i første del av det I7de
århundre. På den tid var viola d’amore
meget brukt i England, og Vestlandet hvor
hardingfela utviklet seg, stod i nær
förbindelse med De britiske øyer. Det er
meget som tåler for at det er fra viola d’amore
hardingfela har fått sin endelige form og
sine understrenger.
En hardingfela er gjerne litt høyere og
smalere enn en vanlig europeisk fiolin
sær-lig i øverste del av corpus. Den er meget
velproposjonert og forseggjort. Sneglen
en-der oftest i et utskåret hode og längs
kanten av corpus på strengeholder, gripebrett
og ofte også på skruehodene er fela gjerne
smykket med mosaikkfigurer av skjell,
horn og i senere tid skilpadde.
I regien er der 4 understrenger av stål.
Disse klinger med hele tiden under spillet
og gir en fast underklang. På grunn av de
to strengelag kan man oppnå en rekke
for-skjellige stemminger og dermed en rekke
forskjellige klangkarakterer. Også
folkemusikk i andre land, f. eks. i Sverige
kjen-ner til en rekke forskjellige stemminger av
overstrengene, men slike stemminger er i
hardingfela utnyttet musikalsk ved
klang-karakteristikk. I alt finnes noe over tyve
forskjellige stemminger. Til dels kan
over-streng-stemmingen skifte på samme
un-derstrengklang, men svært ofte må
under-strengene også stemmes om.
Bourdon-klangen skifter da, og klangkarakteren i
musikken blir en helt annen. Til dette
kommer at strengestolen er temmelig flat
så spillet blir tostemmig for det meste, og
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
