Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Norsk folkemusikk. Av Olav Gurvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk folkemusikk
når det dessuten brukes månge forskjellige
intervaller, kvarter, kvinter, sekunder,
sep-timer osv, i denne tostemmighet, blir
hardingfelespillet ualminnelig klangrikt.
Riktignok skal det både et fint og oppøvd
øre til å oppfatte alle de fine klangnyansene.
— (Og her må jeg få sky te inn at
gjen-givelsen av denne musikken i radio er
ennå nokså ufullkommen, særlig fordi
om-trent all underklangen försvinner.)
En kan altså i høy grad variere
klang-uttrykket på hardingfela. Det ser også ut
til at selve valget av intervallene retter
seg etter grunnklangen, men alle disse
klangforhold er ennå lite undersøkt, ja alle
de forskjellige stemminger er ikke en
gang offentliggjort.
Hardingfelemusikken er på ingen måte
primitiv. Den har vært dyrket og odiet i
generasjoner, i enkelte bygder har de fleste
menn spilt hardingfele fra ungdommen av.
De beste spillemenn hadde formelig skoler
i spillet. Begavede spillemannsemner gikk
i lære hos dem, ofte flere år, og de fikk ikke
slippe til og spille til dans før de var
god-kjent av mesteren.
I våre dager er også hardingfelespillet
meget utbredt, først og fremst på,
Vestlan-det og i de store dalfører, unntatt
Gud-brandsdalen og Østerdalen. De siste 50 år
har det vært holdt kappleiker,
spillekon-kurranser med premier, og hvert år også
en landskappleik som varer flere dager
hvor mesterspillemennene kåres. Til disse
kappleiker kan det møte opp 70—80
spillemenn, og tilhørerantallet, i alle fall på
avslutningsfesten kan gå opp i flere tusen.
Hardingfeleslåttene er en omforming av
de polske dansene som kom til Norge fra
begynnelsen av det I7de århundre og
utöver. De har fått sine særegne norske
ut-formninger, og vi snakker nå gjerne om 3
hovedtyper av slåttene våre, nemlig halling,
springar og gangar.
Hallingen er en »lausdans». En mannlig
solodans. Den begynner rolig, nesten slen-
trende og blir djervere og hurtigere
etter-hvert. Danseren sitter snart på huk, snart
er han oppreist, han gjør en rekke frie
turer og slutter dansen med hallingkastet:
han spenner i takbjelken eller sparker
hatten av en stäng som höides høyt. Det er
meget vanskelig å danse halling, for den
krever stor ledighet og spenstighet, og skal
den kunne danses godt må den øves inn
helt fra guttedagene. Musikken går i 2/4-takt
og har en stadig synkopering som er så
sterk at en gjerne kan si at synkopen er
kjennetegnet for hallingrytmen.
Springaren er en pardans og har en rekke
turer. Enkelte av disse kan være meget
livlige, ja nesten ville. Den svenske
polskedansen er en nær slektning, men åtskillig
roligere og mer avslepet. Musikken går i
3/4-takt, og betoningen faller omtrent likt
på iste og 2nen eller 3dje og iste fjerdedel.
En eiendommelighet ved den er at selve
lengden av disse fjerdedelene kan variere
meget. I Telemark er forholdet mellom
fjerdedelene i Myllargut-tradisjonen ca.
38:33:29 og i tradisjonetter Gibøen ca.
40:35:25.
Gangaren er også en pardans og turdans,,
men den er rolig, til dels nesten høytidelig.
Det er no visst avmålt og stilfuldt
ovenden. Musikken går oftest i e/8-takt.
En ikke liten del av slåttemusikken er
lydarslåtter som til dels er
programa-tiske. Det fins f. eks. en rekke
seterlivs-skildringer, slik som »Budeiene på
Vika-fjell», hvor stølslivet er skildret, og
fugle-sangen, kurauten og melken som singler i
bøtten er gjengitt i lyd.
Foruten hardingfela har vi et annet typisk
norsk instrument, seljefløyten. Den läges
om våren i mai eller juni måned når barken
slipper, men brukes hele året. Den tørkes
og lagres nemlig, og om vinteren er det
bare å sette den i vann en tid, og så klinger
den like godt som om våren. Seljefløyten
er vanligvis 40—80 cm lang og 1—2 cm i
tverrsnitt. Den er et naturtoneinstrument
5i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
