Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Norsk folkemusikk. Av Olav Gurvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk folkemusikk
gere enn en skulle ha ventet. Det finner
således sted en meget fin rytmisk veksling,
så fin at den ikke kan noteres med vanlig
noteskrift. Her blir det da en oppgave
ved hjelp av elektriske målinger å prøve å
finne lovmessigheten i den. Dette gjelder
ikke bare hallingen, men også springaren,
riktignok på en annen måte.
I grunnen er det ganske sørgelig hvor
lite det er gjort med vår folkemusikk.
Sam-lere som Ludvig Lindeman, Catharinus
Elling, O. M. Sandvik og Arne Bjørndal
og andre har samlet et ganske stort
ma-teriale og de har også skrevet om det. Men
hittil har folkemusikken for det meste vært
sett på isolert. Folkeviseeksperter har
un-dersøkt tekstene på kryss og tvers, men har
ikke tatt det minste hensyn til melodiene
som kanskje hadde kunnet fortelle dem
adskillig som de ikke fikk ut av teksten
alene. Det er også tatt lite hensyn til de
geografiske og sosiale forhold, som sikkert
har hatt meget å bety for utviklingen av
folkemusikken.
I Frankrike har man i de siste 10 år
forsøkt å sette folkemusikken i relasjon
både til det språklige og det etnografiske.
Man sender f. eks. til et område i landet
en lingvist, en etnograf og en
musikkviten-skapsmann for å undersøke folkevisene og
folkemusikken. Disse tre
vitenskapsmen-nene arbeider sammen, og tekst og musikk
tas opp ved fonogrammer. Senere blir så
alt materiale nøye undersøkt, til dels med
elektriske måleinstrumenter. På denne
må-ten er man i Frankrike blitt i stånd til å
belyse problemene i folkemusikken på en
ganske annen måte enn tidligere. Her i
Norden er det ennå ikke gjort noe tilsvarende.
I Norge har vi planer om undersøkelser på
samme måten, og vi håper at vi med
stats-myndighetenes hjelp skal få arbeidet i
gang. Dersom det da også kunne gjøres noe
lignende i de øvrige land i Norden, skulle
det være mulig å nå fram til en långt
tyde-ligere kartlegning og dypere förståelse av
folkemusikken enn før.
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
