Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Fest og laurbær omkring Norges første teater i Bergen. Og tragedien om det gamle komediehus på Engen. Av Odd Hølaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fest o g l a u r b æ r omkring Norges f ø r st e teater
Det gamle teater.
Myllarguten, Torgeir Audunsson som
han het. På ski måtte han gå de
mang-fyldige mil til konserten i teatret.
Under-veis ble han stanset av bønder som vilde
ha ham til å spille i bryllup. Han måtte
trekke kniv for å komme frem. Når han
trakterte sitt eget instrument hardingfelen,
kom selve naturen og naturmystikken inn i
salen med troll og nøkk og skrømt. Ole
Bull hadde lært meget av ham, — og selv
om vi i våre dager ikke lenger ser fullt
romantisk på tingene, er det ikke vanskelig
å konstatere en like linje fra denne
folke-musikken over Ole Bull, Edvard Grieg til
Harald Sæverud. Også der var Ole Bull en
merkelig forutaner.
Men Ole Bulls mest bemerkelsesverdige
bedrift skjedde vel mere uavvidende. Det
var da han träff en ung litterat som levet i
usle kår inne i hovedstaden, håpløs og
for-tvilet. Ole Bull må ha hatt en synsk sans
for talent, for den unge mann som han
til-bød stillingen som teaterchef og regissør i
Bergen, var student Henrik Ibsen. Allerede
fra annen sesong var Ibsen knyttet til
teatret. Det kan sies meget om Ibsens
for-hold til Ole Bull og teatret og skuespillene.
Noen lykkelig natur var han ikke, men de
seks ungdomsårene han var i Bergen har
nok allikevel tinet ham følelsesmessig
gan-ske godt opp. Det var her han hadde sin lille
forlovelseshistorie med den 16 årige Rikke
Holst. Hennes far, en velstående kjøbmann,
hadde forbutt sin datter å vise seg sammen
med den lille forløpne litterat. Og da han
allikevel overrasket dem på en spasertur,
grep Ibsen flukten. Månge år efter träff
Rikke Holst ham igjen og minnet ham om
denne episoden, og da svarte den oppriktige
og sandferdige Ibsen: — »Ansikt til ansikt
har jeg aldri vært en modig mann!» Og det
var her han träff Susannah Thoresen, hans
senere hustru, denne sterke
beundringsver-dige kvinneskikkelsen, viljen og
karakter-styrken i hans liv. Man kan se ham for seg i
disse Bergensårene, den lille firskårne
skik-kelsen i den omfångsrike tulup, munnens
tynne strek inne i det svarte skj egg, bister,
157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
