Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Åttonde häftet
- Det levande förflutna. Av Philip Houm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det levande förflutna
på tidssituasjonen, positivt eller negativt —
eller både positivt og negativt. Meget få
var i stånd til å opptre så rolig og
avbalan-sert som den smilende Herman Wildenvey:
Jeg vil boye meg ærbödig for den hverdagssunde
sans
og for alle slike evner som kan veksles og bli
penger,
Der er frihet, fjell og fosser, der er fremtid
hertillands.
La så være, la så være. . .
Men jeg lever for å lære
hva der klinger skjönt og skjönnest over livets
stemte strenger
*
Og allikevel —
Tross alt er det ikke bilder fra sin tids
samfunnsliv som denne store generasjonen
först og fremst har gitt oss. Tenker vi på
de svenske tiotalistene er jo dette det mest
karakteristiske. Men de norske skiller seg
ut — kanskje ikke så tydelig i sine förste
böker, men desto tydeligere i hovedverkene
fra 1920-årene. Ser en på de norske
tiotalistene i disse årene da de står på höyden,
så er det mest karakteristisk fellestrekk
deres intime forhold til natur og
hjem-stavn — og deres ikke mindre intime
forhold til historien, til slektens og folkets
tradisjoner.
Sikkert har også disse tendensene en viss
sammenheng med den situasjonen som jeg
i det foregående i all korthet har skissert.
De heftige sosiale og ökonomiske
bryt-ningene gjorde det naturlig å söke etter
fot-feste i verdier som hadde holdt seg levende
gjennom tidene: midt i alt det skift ende og
kaotiske var det tross alt noe som stod fast.
I samme retning måtte inntrykkene fra
verdenskrigen virke. Riktignok skrev en
norsk kritiker i 1919: »De norske dikterne
har hatt en fabelaktig evne til å holde seg
disse fire års himmelropende begivenheter
fra livet. Uanfektet har de diktet videre på
vanlig vis om erotikk og moderglede.» Og
enestående er disse ordene ikke; den dag i
dag kan en stöte på slike påstander. De
har ikke desto mindre lite med virkeligheten
å gjöre. Krigen satte få direkte spor i den
samtidige norske diktning, det er sant. Fra
de nordmenn som opplevde krigen i blod
og svett og tårer — de månge tusen
sjö-menn hvorav 2 000 omkom — fra dem har
vi ingen litterære vitnesbyrd. Men indirekte
er sporene månge og dype — og varige.
Man finner dem særlig hos den etterfölgende
generasjonen, den såkalte krigsungdommen.
Men også hos den generasjonen som hadde
flere reserver å möte katastrofen med:
»tiotalistenes» generasjon.
De var modne menn og kvinner da
redslene bröt lös, de hadde fått sitt livssyn
grunnlagt og festnet i en god og forholdsvis
idyllisk tid. Noen avgjörende ny orientering
kan man vel bare tale om i Sigrid Undsets
tilfelle (og også hos henne mindre enn man
gjerne har villet ha det til). Om en dypere
orientering kan man til gjengjeld i höy grad
tale. Man kan se hvordan disse dikterne,
den ene etter den andre, utdyper tendenser
som tidligere var merkbare, de söker stötte
i det mektige norske landskapets liv og i
folkets liv, delvis i nutiden, men fremfor alt
i fortiden. Opp mot umenneskelighet og
kaos setter de det fäste og fruktbare, ofte
mer eller mindre religiöst farget. »Det
levande förflutna» hadde allerede på forhånd
vært en realitet for de fleste av dem; nå
blir det inderligere og mer personlig
til-egnet.
Her spiller nok også ungdomsinntrykkene
fra 1905 inn. Tiotalistene var den förste
diktergenerasjon som opplevde en vesentlig
del av sin ungdom i det nye selvstendige
Norge. Bak den nye nasjonalhistoriske
diktningen ligger ikke bare de sosiale
gjærings-prosessene, ikke bare krigen heller —■ bak
den ligger også unionsopplösningen:
inntrykkene fra dengang hadde ligget i sinnet
og grodd, nå bryter de fram som öket
nasjonalfölelse.
Äller viktigst er det likevel at det her
361
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 14:12:25 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1950/0403.html
