- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtionionde årgången. 1950 /
445

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Norsk teater gjennom den siste sesongen. Av Aud Thagaard

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norsk teater g j e n n o m den siste sesongen

ubarmhjertige samfundet utenfor, opplevde
de rörende, til og med muntre innslagene i
hverdagslivet, —■ alt mot en bakgrunn av
stadig ökende og dödsens alvorlig tragedie.
I en dyp tone av öm og hjelpelös smerte
tonet framföringen ut i det siste vakre
opp-trinnet omkring den dödes kiste. Like enkelt
og fölt var spillet hos alle de medvirkende.
Kolbjörn Buöen som den handelsreisende,
Ada Kramm som könen, Jörn Ording og
Lars Nordrum som sönnene, sammen skapte
de en framföring så besettende i den sceniske
illusjonen at det tok tid för tilskueren etter
siste teppefaH kunne finne tilbake til sin egen
virkelighet. Det er nettopp den sceniske
illusjonen som kan bli så sterk ved
fram-föringer av nyere amerikansk drama tikk.

På en ganske annen måte virket Sartres
»Skitne hender». Sartre er utpreget
intellek-tuel, hans form krever meget av tilskueren.
Så spekulativ er problembehandlingen at han
kan ta opp et politisk motiv uten å ta politisk
ståndpunkt. At motivet i dette tilfelle var
egnet til å vekke politisk oppsikt, har sikkert
ikke såret forfatterens sensasjonslystne sjel.
Men det som har interessert ham er å gi oss
ledemotivene for menneskers hannlinger, en
inntrengende analyse av individets forhold
til partiet, det enkelte menneskes strid med
samvittigheten — sjelelige prosesser han
forstår å gi en ytterst tilspisset, dramatisk form.
Som instruktör har Gerda Ring i utpreget
grad evnen til å trenge innover i skikkelsene,
dekke av de psykologiske lagene med rent
analytisk sikkerhet, uten noen gang å
negli-sjere den dramatiske spenningen. Det ble
to ytterst fengslende skikkelser som stod mot
hverandre i framföringen, Stein
Grieg-Hal-vorsens positive, kalle, brutale, men også
medfölende Hoederer og Knut Wigerts
for-tvilet selvransakende individualist som ikke
kan bli annet enn negativ, om han aldrig så
meget prover å slippe bort fra seg selv ved å
kaste seg i partiets armer. Så intens var
tolkingen at menneskene og de problemene de
kjempet med rystet og beveget oss. Og det
konstruktive i handlingsforlöpet ble dempet
ved ledigheten i samspillet.

»Kjöpmannen i Venedig» ble gitt i ny
opp-setning med Knut Hergel som instruktör.
Framföringen var ujevn, tildels meget
upoe-tisk. Men en höyst interessant prestasjon
rommet den: Olafr Havrevolds framstilling
av Shylock. Alle de vanlige attributtene hadde
skuespilleren slöyfet, det hvite skjegget, den

Fot. Sturlason.

Olafr H av rev o Id som Shylock
i »Kjöbmannen i Venedig».

gammeltestamentlige klynkingen, det sledske
hykleriet. Denne Shylock var slett ikke
gammel — han har jo også bare en blottende
ung datter — han var en sterk og selvbevisst
mann, farlig i det vilde hatet mot urettferdige
undertrykkere. Han var nok blodtörstig i
hevnlysten, men også gripende i lidelsen og
den angstfulle vaktsomheten. Så långt det
kan gjöres ble skikkelsen et forsvar for en
forfulgt rase.

Blandt de andre teatrene ventet vi oss mest
av Det norske Teatret, det som for et par år
siden ga oss den ypperlige nye tolkingen av
»PeerGvnt». Til långt ut i oktoberspilte teatret
operetten »Oklahoma» i en forresten frisk og
morsom oppsetning. I vår ga det den gamle
operetten »Teaterbåten» i en altfor seig og
stillestående framföring til at det kunne bli
liv i den. Johan Borgen skapte en ganske
vakker, mildt vemodig, men noe langtrukken
framföring av Tsjekovs »Kirsebærhagen»,
mens hans egen komedie »Vikingar» var nær
ved å bli et riktig vellvkt innslag. Med herlig
mangel på respekt gjorde Borgen narr av de
gamle vikingene, satte inn bevisste anakro-

445

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Apr 25 20:37:30 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1950/0491.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free