- Project Runeberg -  Paa Farten : Kjøbenhavnske Billeder i Blendramme /
428

(1884) [MARC] Author: Carl Møller
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 428
trængte til var, et stort Glas Punsch. Denne, sidste Proposition
bragte Postmesteren paa den Tanke, at de fremmede Mennesker
maaske kunde antage, at hans Fald var en Følge af en altfor
rigelig Nydelse af nævnte Fluidum; han blev kun mere for-
tvivlet og forlangte Sodavand, skjøndt Sinding bemærkede, at de
Andres Mistanke naturligvis vilde blive bestyrket, naar de saae
ham drikke Sodavand. Der blev samtidig sat et Glas Sodavand
og et Glas Punsch for Postmesteren, og da der ikke blev talt
mere om hans Uheld, glemte han det snart under sine Ven-
ners opmuntrende Samtale, ligesom det skyldtes en tilfældig
Distraktion, at han snart drak af det ene og snart af det
andet Glas.
Om det var Sodavandet eller Punschen, der gjengav ham
hans Mod, er ikke sikkert, men vist er det, at efter et Kvarters-
tids Forløb mandede han sig op til atter at begive sig ind i
Salen, dog ikke for at danse, men for at gjøre Frk. Fangel og
de to ældre Damer en Undskyldning.
Dér var tilfældigvis en Pause i Dansen, da han traadte
ind; alle Deltagerne vare foreløbig udgjorte, Damer og Herrer
hvilede ud, henslængte paa Stole og Bænke, eller vandrede op
og ned ad Gulvet, viftende sig eller tørrende sig i Ansigtet
med Lommetørklæderne, og Pianisten hvilede sig paa sin Maner
ved at sidde og knække sine Fingre bagover.
De to ældre Damers Tilgivelse erholdt Postmesteren med
stor Lethed, men Frk. Fangel var mere haardhjertet: hun
troede ikke, hun havde fortjent det af ham; naar han ikke
kunde taale at danse, skulde han virkelig have sagt det; hun
var blameret for Levetid i denne Kreds, hvor hun ikke vilde
faa andet at høre end, at saadan en gammel Pige som hun
ikke skulde give sig af med at spille ung og danse, og det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:22:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paafarten/0436.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free