- Project Runeberg -  Paa ski over Grønland : en skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89 /
219

(1890) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen With: Andreas Bloch, Thorolf Holmboe, Eivind Nielsen, Erik Werenskiold - Tema: Exploration, Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Mod land, Drift i isen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Vi begyndte at kunne høre temmelig sterk brænding
ude fra iskanten, men lagde ikke synderlig merke
dertil. Landet drev vi tilsyneladende ret ifra, toppene ved
Sermilik-fjorden blev mindre og mindre.

Om kvelden sad jeg længe oppe for at tage nogle
skisser, efterat de andre var krøbne i poserne. Det var
en herlig nordisk kveld, netop med disse bløde farvetoner,
der ligesotn smyger sig kjælent om en; denne drømmende,
lyse vemod, som saa velgjørende sænker sig over
sindet, og som er de nordiske nætter egen. Det takkede
landskab i nord ved Sermilik-fjorden tegnede skarpt sine
dristige linjer mod den glødende kveldshimmel, mens
indlandsisens mægtige flade begrænsede synskredsen langt
vestover og svandt mildt over i den gule baggrund med
sine bløde linjer.

Det var altsammen saa nær — ærgerligt, at bare et
saadant stykke drivende is skulde være istand til saa haard
nakket at skille en fra sine længslers maal.

Som jeg sad og tegnede, lagde jeg merke til en
voksende sjøgang, som trængte sig ind igjennem isen. Jeg
saa mod havet, himlen var der lidt mørk; tænkende, at det
drog op til uveir derude, men at jo det var noget, som
ikke kom os synderlig ved, krøb jeg omsider i posen til
mine sovende kamerater.

Næste morgen (20de juli) vaagnede jeg ved, at flaget,
hvorpaa vi laa, fik nogle voldsomme stød. Sjøgangen
maatte være vokset betydelig. Vi kom ud og opdagede,
at flaget var revnet tvers over ikke langt fra teltet.
Lapperne, som straks var tyede op paa nogle af de høieste
punkter paa flaget for at se sig om, raabte, at de kunde
se havet; og det var ret, blinkende i morgensolen laa havet
langt derude; vi havde ikke seet det, siden vi forlod «Jason».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Apr 12 01:21:43 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paaski/0235.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free