- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
325

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 48. Fru Gyllembourg til Gyllembourg, 1802

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

325

kommer. Det er jo Syndaf Dig og jeg begriber ikke,
hvorfor Du har gjort det. Imidlertid takker jeg Dig meget
for, at Du dog skrev med Posten, thi ellers var jeg blevet
uendelig ilde tilmode. — Kjere Gyllembourg! efter Dit
Brev at dømme er der ingen Rimelighed for, at Du skulde
kunne komme i.Aften, og dog kan jeg ikke lade være at
smigre mig med dette Haab, som iAften, naar det flaaer
feil, som jeg veed det gjor, vil gjøre mig usigelig bedrøvet
og koste mig mange Taarer. Ak! ingen Fisk, der erkastet
op paa Strandbredden, ingen Lærke, indesluttet i et Baur,
kan være mindre Zi- son aise, mindre i sit Element, end
den stakkels Sine langt fra Gyllembourg. -Her er ganske
anderledes-, her seer ganske forandret ud, naar Du er borte.
Og jeg er ikke den eeneste, som siger det, Christine sagde i
Aftes: »Ak, hvad her er fælt, medens Herren er borte ;- her
er saa skummelt, saa jeg neppe tør gaae igjennem Mellem-
stuen.« — Naar hun siger saadan, hvad skal da jeg sige?
· Om Dagen gaaer det an, men om Aftenen i Mørkningen «
saa er det græsseligtz saa tuder Stormen, og Regnen
flaaer paa Vinduernez saa gaaer jeg op og need af Gulvet
og tænker paa, at paa den Tiid af Aftenen pleier Du at
komme hjem, og jeg at have varmt Theevand til Dig. —
Saa staaer nu Theekjedlen taus og kold, alting er stille
udenfor, uden Stormen og en og anden Fugl, som skriger.
Ak! saa bliver Din stakkels Sine saa ængstelig og bedrøvet,·
det forekommer mig da, som om jeg var ganske eene i
Verden. Herfra og til Kjøbenhavn, hvor Du er, synes
mig et umaaleligt Rum. J Aftes da jeg gik til Sengs,
foresatte jeg mig ret at være fornuftig og fast forestille
» mig, at jeg vilde faae Brev, at Du ikke kom i Dag, saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free