- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
372

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 62. Fru Gyllembourg til P. A. Heiberg, 18. Novbr. 1805

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

372

Beviis paa Agtelse, som en Kone nogensinde kan give sin »
Mand. — Aldrig har jeg i mit Liv gjort noget Skridt
med et renere Hjerte og — jeg kan tage Fejl — men jeg
anseer det stedse — jeg tilstaaer det — for en dydig og
en reen Sjel værdig Handling, som faae vilde være istand
til at udføre, og derfor saa faae kan skattere. Jeg vilde
hhkle, om jeg nægtede, at min Kjerlighed havde ligesaa
megen, maaskee mig selv uafvidende, mere Deel i denne
min Beslutning end min Afskye for at komme i Strid med
mig selv; men De maa tilstaae mig, at endogsaa en saa-
dan Kjerlighed, som opofrer alt, ikke engang for blot at
tilhøre sin Elskede, men for at dele hans Skjebne, er en
Følelse, som ikke kunde boe i et Menneskes Hjerte, der
var istand til noget af alt det, De beskylder mig for.
Man behøver kun liden Eftertanke for at begribe, at
hverken G. eller jeg kunde ved at gifte os, vinde det
mindste af det, Verden kalder Lykke. Følgelig paastaaet
jeg, at vore Hensigter vare rene. Dersom De var
bleven her i Landet, havde jeg formodentlig, naar jeg
havde fattet denne Tanke, gjort det samme mundtlig, som
jeg nu gjorde skriftlig, men Forskjellen er denne, at jeg
da ikke kunde havt de Fordringer paa Deres Venskab,
som jeg nu havde. Maaden, hvorpaa jeg udbad mig min
Frihed af Dem, kunde ikke være delicatere, og jeg var
virkelig bange for at benytte mig af det mindste uværdige
· Middel til at naae mit Maal. Endogsaa efterat De
svarede mig saa ganske tvertimod min Forventning, tillod
jeg mig blot defenfive, og aldrig offensive Skridt. (At
ikke aflevere Deres Brev til Conferensraad Colbjornsen,
var en Pligt mod mig selv, og som jeg den Gang syntes,




<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0390.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free