- Project Runeberg -  Peder Seier /
6

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

c

mel og jord i et eneste mjell. Kveld efter kveld
laa Peder og hørte paa moren som sat i brændende
bøn for far. Hun bad med slik varme at han
syntes selve føikfennene maatte smelte av det. Det
hændte at han blev ræd hende; der kom noe i
ansigtet; øinene blev unaturlig store og brændende.
Peder vilde kommet til at sky moren, var det
ikke fordi hun i de dage hadde været saa god
mot ham. Han blev den hun holdt sig til, saa
liten han var. Var han ikke i nærheten, ottest
hun og spurte.

Han sov nede i kammerset hos moren den
vinteren. Kveld efter kveld det samme: de holdt
møte med Gud og tigget ham om far. Og det
visste Peder, at sterkere kunde aldrig folk be.
Han altid gladest. Der laa slik tryg tillid over
ham. Den overjordiske virkelighet moren med
saa stor omhu hadde bygd op i barnet, holdt, da
hendes egen ramlet sammen. Peders logik var et
panser som alt prellet av paa: — Gud visste jo
de ikke kunde være far foruten; Gud var bare
almagt og godhet; og far gjævere og snildere kar
end noen anden — saa sikkert som sola paa
himmelen maatte Gud føre ham tilbake! Peder sa
det bent opi ansigtet paa Gud. Naar dette hændte,
saa moren ræd paa ham og sa, at kanske det ikke
var Guds vilje, — han maatte passe sig saa deres
bøn ikke blev til bespottelse! Peder lo bare glad
mot hende. Var ikke Guds vilje det gode mot sine
barn? Var ikke de hans barn kanske? Hvad sat
hun der og jaaste med? — Peder merket den
magten han fik over hende og blev end tryggere.

Saa døde gudfaren. Det var ikke frit for at
Peder syntes, at nu bar Gud sig litt rart aat. Hvad
mente han med at ta han Hans Olsa midt paa
svarte vinteren? Ho Sørine-guldmor graat sig
mest ihjel. Visste han ikke saapas, at hun var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0010.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free